islandsk historiker. Tok eksamen i teologi i København 1657. 1660 fikk han en stilling ved hoffet som oversetter av sagatekster (til latin), ble 1662 sendt til Island for å samle gamle håndskrifter, som han brakte med til Danmark, og utarbeidet etter tilbakekomsten Series dynastarum et regum Daniæ (utgitt 1702), en dansk kongerekke, hvor Torfæus har skjøvet andre kilder (f.eks. Saxo) til side til fordel for de islandske sagaer. I 1664 ble Torfæus camerarius (skatteoppkrever) i Stavanger stift, og året etter giftet han seg til gården Stangeland på Karmøy, som fra da av var hans faste bolig. 1667–70 var han ansatt som kongelig antikvar. Ved kong Frederiks død 1670 mistet Torfæus sin stilling, og året etter kom han i skade for å begå et vådedrap i Danmark. Først 1682 oppnådde Torfæus atter kongens gunst og ble ansatt som kongelig norsk historiograf med høy lønn. I årene 1695–1715 utkom hans latinske verker om de gamle norske biland, men hans hovedverk er Historia rerum Norvegicarum (Norges historie til 1387; bd. 4, 1711). Verket ble allerede i samtiden ansett for ukritisk, men bygger på et meget stort kildestoff og var lenge selv et uunnværlig kildeskrift. Torfæus hadde fra 1689 god hjelp av Árni Magnússon. En del kjente gamle håndskrifter fikk sine navn av Torfæus (f.eks. Fagrskinna, Morkinskinna).
Tormod Torfæus
- Død
- 1719.0.0
- Født
- 1636.0.0
- Også kjent som
- isl. Þormóður Torfason
- Uttale
- torfˈæus