Toril Brekke, norsk forfatter. Kvinnens situasjon i ekteskap og samfunnsliv har vært sentral tematikk i forfatterskapet.
Brekke romandebuterte med den sosialrealistiske arbeidslivsskildringen Jenny har fått sparken (1976). Hun har også utgitt romanene Den gylne tonen (1981), Filmen om Chatilla (1983), der konflikten i Libanon danner bakgrunnen, Sølvfalken (1986) og Gjennom øyne av glass (1991) samt i novellesamlingen Jakarandablomsten (1985), som omhandler kvinneliv i Øst-Afrika. Granitt (1994) er en bredt anlagt familiekrønike med utgangspunkt i steinhuggermiljøet ved Iddefjorden på slutten av 1800-tallet.
Senere har hun gitt ut Ibsens røde lykt (1996), en roman om seksuelle overgripere og deres ofre, Aske (1999) og novellesamlingen Enkenes paradis (2000). Thrilleren Ryddet av veien utkom i 1997. Sara (2001) er i likhet med Granitt en historisk roman, og skildrer kvinneliv og samfunnsliv i første halvdel av 1800-tallet. Brostein (2003) er en frittstående fortsettelse av Sara.
Drømmen om Amerika (2006) er første bind i hennes beretning om den norske utvandringen. Bind 2, Gullrush, utkom i 2008. Det lovede landet (2010) avslutter trilogien.
I 2002 utgav hun Paal Brekke. En kunstner. Et liv, en biografi om faren, Paal Brekke.
Brekke har også skrevet en rekke bøker for barn og ungdom, blant annet Gutten i regnet (1978), Mikkel og brødrene hans (1980), Mannen som hatet fotball (1987), Den svarte sekken (1989), Den grå dvergens hemmelighet (1992), Fiolette trekroner (1998) og Roser fra tribunene (2000).
Et aktivt samfunnsengasjement har preget Brekkes virke. Hun var leder i Den norske Forfatterforening fra 1987–1991 og leder i Norsk P.E.N. fra 1992–1997.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.