Torgersen-saken er en norsk kriminalsak. Den har også blitt kalt «Skippergatadrapet».
Fredrik Ludvig Fasting Torgersen (1934–2015) ble i 1958 dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring for drapet på 16-årige Rigmor Johnsen, som 7. desember 1957 ble funnet voldtatt og drept i Skippergata i Oslo sentrum. Torgersen sa seg uskyldig dømt, og fikk støtte av fremtredende jurister og forfattere.
Torgersen ble anholdt drapsnatten og senere siktet for voldtektsforsøk, mord og mordbrann. Han var ved tidspunktet for anholdelsen prøveløslatt etter ha blitt dømt til tre års fengsel og fem års sikring for andre forhold. En dom for et tidligere voldtektsforsøk skulle senere bli dementert av det angivelige offeret.
Hovedforhandlingen for drapet i Skippergata stod i Eidsivating lagmannsrett i 1958. Der ble Torgersen dømt til livsvarig fengsel og 10 års sikring. Torgersen anket saksbehandlingen, straffen og sikringsavgjørelsen til Høyesterett uten å nå frem.
De tekniske bevisene ble tillagt stor vekt, men har siden blitt gjenstand for stor kritikk. Blant bevisene som ble lagt frem var fem barnåler som ble funnet i dressen Torgersen hadde på seg drapskvelden. Disse skal ifølge påtalemyndigheten ha matchet et tre som ble brukt som del av et bål for å dekke over drapet. Et bitemerke i brystet til offeret ble av rettsmedisinsk sakkyndige tilskrevet Torgersen. Forsvarerne har, gjennom egne sakkyndige, hevdet at merket ikke kunnen stamme fra den dømte. Blodspor på både Torgersens og offerets klær ble også drøftet, men ettersom de hadde samme blodtype kunne dette ikke tillegges styrke. Større vekt ble tillagt matchende fragmenter av avføring funnet på Torgersen og den avdøde.
I 1972 innrømmet Torgersen å ha forklart seg falskt i retten ved å ha pekt ut en kvinne som en pike han tok meg seg hjem drapskvelden.
Han ble løslatt på prøve 29. januar 1974 etter å ha sonet 16 år av straffen. Frem til 7. mars 1983 var han underlagt «sikring i frihet».
Samlet sett har sakens bevismateriale blitt vurdert av domstolene og gjenopptakelseskommisjonen ti ganger. Dette inkluderer syv begjæringer om gjenopptakelse, hvor én ble trukket tilbake før avgjørelsen ble sendt ut. I 2017 ble gjenåpning begjært av hans arvinger. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker avslo enstemmig 17. juni 2021 for sjette gang å gjenåpne saken.
Påtalemyndighetens uttalelse i 2018 var: «Rettskraftvirkningene av de tidligere avslagene gjør at saken ikke kan gjenåpnes. Påtalemyndigheten mener uansett at det ikke foreligger nye bevis eller nye omstendigheter i saken og at det heller ikke foreligger særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen av 16. juni 1958 er riktig». En tilsvarende uttalelse ble gitt i 2021, til tross for at «de tre tekniske hovedbevis på flere punkter sto i en annen stilling nå enn de gjorde i 1958». Kommisjonen mente at to av de tekniske bevis imidlertid fortsatt støttet fortsatt opp under domfellelsen og en samlet vurdering tilsa ikke gjenåpning.
Saken har blitt viet stor oppmerksomhet i offentligheten, mye grunnet de mange begjæringene om gjenopptagelse og tvilen som har blitt fremsatt rundt de tekniske bevisene. En rekke bøker har blitt skrevet om saken, blant annet «Torgersen-saken» fra 1973 av Michael Grundt Spang. Denne boken var et tilsvar på Jens Bjørneboes debattartikler til støtte for Torgersen. Grundt Spangs bok ble av kritikere omtalt som en «redegjørelse for aktoratets hypotese». Bjørneboe skrev i 1972 også teaterforestilling «Tilfellet Torgersen» som var et flammende forsvarsskrift for at saken til Torgersen skulle tas opp igjen. Stykket har blitt satt opp også i nyere tid, da med større fokus på mekanismene i et mulig justismord, fremfor selve saken.
Torgersen debuterte som forfatter i 1972 med diktsamlingen Særmelding. Han har utgitt seks bøker, deriblant «Episoder fra 16 års fangeliv» (Føniks forlag 1977).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.