Tordesillas-avtalen

16. januar 1493 vendte den Columbus-ledede ekspedisjonen tilbake fra sine oppdagelser i Amerika, men uvær skilte to av skipene. Det ene, ledet av Vicente Yáñes Pinzón, ankom Bayona (Galicia) i slutten av februar, og beskrev funnene for dronning Isabella og kong Ferdinand av Castilla. Det andre skipet, ledet av Columbus, ankom Lisboa den 4. mars etter syv måneder og tolv dager på sjøen. Umiddelbart ble han avhørt i Portugal, og de nye oppdagelsene ble avdekket.

Den portugisiske monarken Johan 2. erklærte umiddelbart at disse nye landområdene var en del av Portugal, mens Isabella og Ferdinand benektet dette, og ba pave Alexander 6. om hjelp. Han hadde en tett relasjon til monarkene av Castilla, og et forhold preget av gjensidige tjenester. Uenighetene mellom Portugal og Castilla resulterte i omfattende diskusjoner, og i 1493 sendte Portugal skip vestover i retning Amerika.

I 1493 valgte Alexander 6. til å utstede en bulle som delte jordkloden i to ved en linje som gikk 100 leguas (550 kilometer) vest for Kapp Verde-øyene. Portugiserne skulle ha rett til nyoppdagede områder på den østlige halvkulen, spanierne på den vestlige. Portugiserne godtok ikke denne ordningen, og de to landene kom sammen til forhandlinger i Tordesillas. Avtalen som ble inngått, beholdt delelinjen, men flyttet den til 370 leguas (2055 kilometer) vest for Kapp Verde.

Portugal påberopte seg denne avtalen da portugiseren Pedro Cabral oppdaget Brasil i 1500, men de kom til å kolonisere langt vest for linjen. Spanierne brukte avtalen da de koloniserte Filippinene. Ingen av de andre europeiske statene godtok avtalen.

Portugal og Spanias oppdagelser til sjøs var lenge preget av rivalisering, og man valgte å under tegne nok en avtale (Zaragoza-traktaten) 22. april 1529, som igjen definerte landenes innflytelsessfære på 297,5 leguas øst for Molukkene.

• oppdagelsesreiser
• kolonialisme