Faktaboks

Tor Stokke
Født
23. august 1928, Trondheim
Død
13. juni 2003
Tor Stokke

Tor Stokke i Nationaltheatrets oppsetning av Solens barn i 1979.

Av /Norsk teknisk museum.
Lisens: CC BY 2.0

Tor Stokke som Jack, Kari Simonsen som Poppy og Leif Juster som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns Monki Bisniss. Forestillingen hadde premiere 8. september 1989. Toralv Maurstad hadde regi.

/DEXTRA Photo.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Tor Stokke var en norsk skuespiller som spilte både klassiske og moderne teaterroller i tillegg til å være med i flere filmer.

Stokke debuterte i 1950 på Trøndelag Teater, der han var ansatt til 1955. Deretter var han ved Den Nationale Scene i 1955–1957, Det Nye Teater i 1958–1963, Fjernsynsteatret i 1963–1966 og Nationaltheatret i 1967–1995.

Som ganske ung gjorde han med sin stilsikkerhet inntrykk som Laertes i Hamlet, og han var noe helt for seg selv som Peter Erichsen i Ludvig Holbergs Den stundesløse. Han spilte i et stort klassisk og moderne repertoar, blant annet en rekke Henrik Ibsen-roller. Videre huskes han som Werner i Fangene i Altona av Jean-Paul Sartre, Franz Moor i Friedrich Schillers Morderne og Protasov i Solens barn av Maksim Gorkij, men fremfor alt med «Bjørnson-maske» som Thygesen i Geografi og kjærlighet.

I 1980-årene var han ansvarlig for Nationaltheatrets komedieoppsetninger på Victoria Teater. Han sto også bak Seniorteatret, som startet opp i 1985.

På film huskes han særlig som den sentrale skikkelsen i Erik Løchens eksperimentelle Jakten (1959) og Fabel (1980).

Tor Stokke var gift med Ingebjørg Sem og far til Linn Stokke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg