Tommy og Tigern

Bildene er dels sett fra voksnes og andre utenforståendes synsvinkel, og da er Tigern et vanlig lekedyr. Når bildene er sett fra Tommys synsvinkel, er den derimot en levende tiger, tegnet i «funny animal-stil», den ur-amerikanske sjangeren der dyr fremstilles som oppreiste, snakkende og tenkende mennesker, som Donald Duck og Mikke Mus. En sterk inspirasjonskilde for Watterson var Charles M. Schulz' Knøttene, ikke minst hvordan hunden Snoopy, Sniff, også kan fremstå som alt fra flygerhelt til talentfull baseballspiller.

Siden Tommys (og Wattersons) fantasi ikke kjenner noen grenser, er det heller ingen grenser for hva som kan skje i serien. Som Knøttene er Tommy og Tigern en serie skrevet fra barns synsvinkel, men hovedsak rettet mot voksne lesere. Tommys uregjerlige natur, hans tallrike filosofiske utgreiinger og Tigerns kloke innspill er ingen realistisk skildring av barndom, men kan snarere ses på som en voksen manns hyllest til barndommens kreativitet, uskyld og fantasi. Med årene kom Watterson selv mer til syne i serien, i form av mer personlige meninger om medie- og forbrukersamfunnet, miljøvern og mannsrollen.

Watterson sluttet å tegne Tommy og Tigern i 1995, og han ga ingen andre tillatelse til å overta serien eller produsere spinoffprodukter. Stripene kommer imidlertid stadig i opptrykk, og den er en av verdens mest leste tegneserier. I 2015 mottok Watterson hovedprisen ved tegneseriefestivalen i Angoulême, som den fjerde ikke-europeeren noensinne.

Også i Norge ble Tommy og Tigern svært populær. Redaktørene Terje Nordberg og Dag E. Kolstad i det nystartede forlaget Gevion hadde i 1986 oppdaget og kjøpt de norske rettighetene til serien, samt Gary Larsons The Far Side. Den begynte i månedsheftet Humor og Kanari i 1987, og populariteten skjøt fart da VG begynte å trykke dagsstripene 1. desember samme år.

I 1989 lanserte Bladkompaniet månedsheftet Tommy og Tigern, som ble utgitt helt til og med 2007, i tillegg til en bokserie og en rekke album. I 2008 overtok Egmont lisensen, men ga bare ut ti numre av bladet før det ble nedlagt tidlig i 2009.

Bladet solgte dårlig til å begynne med, men ble en opplagssuksess i 1990-årene, i en periode da flere andre tegneserier slet med salget. I 1991 var opplaget 50 000, men det steg til 91 000 i 1995, noe som gjorde det til Norges nest største tegneseriehefte, bare overgått av Donald Duck & Co. Andre senere heftesuksesser som Larsons gale verden og Ernie hadde vært biserier i Tommy og Tigern, i likhet med stripeserier som Grimmy, Dilbert, Opus, Lagunen og Siggen & Piggen av Bjørn Ousland, den første norske biserien.

I 2001 ga Knut Ståle Hauge ut boken En tiger i Tommys tanker: Om tigerstriper og tankestreker, der han leste serien gjennom mediefaglige, psykologiske, teologiske, filosofiske og tegneserifaglige briller. Han mente Wattersons hovedbudskap var «leve fantasien, vennskapet, kreativiteten og kjærligheten».

I 2016 ble serien publisert i fire av de 75 største norske avisene.

• tegneserier