italiensk forfatter og litteraturkritiker. Hans tekster er eksperimentelle, vanskelig tilgjengelige, og hører hjemme i tradisjonen fra symbolismen til surrealismen. Romanen La pietra lunare (1939) har form som en fabel, mens Il mare delle blatte (1939) leder tanken hen på Kafka. Landolfi tar ofte utgangspunkt i et realistisk beskrevet miljø, som han så bryter opp gjennom stilbrudd eller brudd på sjangerkonvensjoner. Ved hjelp av denne teknikken nærmer han seg eksistensielle og metafysiske problemstillinger. Le biere du pecheur (1953) og Rien va (1963) har nærmest dagbokform, og uttrykker et pessimistisk livssyn der kjedsomhet og menneskelig utilstrekkelighet spiller en avgjørende rolle.
I sine siste år skrev han også lyrikk; i Viola di morte (1972) og Il tradimento (1977) er stilen klassisk, fjernt fra hans tidligere avantgardisme.