.

Togos 56 kilometer lange kystsonen er smal, lavtliggende og består av sandstrender og laguner. Innenfor lagunekysten ligger først et leirlandskap (60–90 meter over havet), som lenger nord viker plassen for et sumpig slettelandskap. Mot nordvest stiger landet opp mot et landskap bestående av platåer og lave fjell. Berggrunnen her består av prekambriske bergarter, mest gneis. Her ligger Mont Agou, Togos høyeste fjell med 986 meter over havet. Herfra strekker Togofjellene seg gjennom hele landet i nordøstlig retning. Helt i nord består landskapet delvis av et sandsteinsplatå, og delvis av gneis og granitt. 21,3 prosent av landets samlede areal er dekket av skog (2019).

Med en lengde på 400 kilomenter er Mono landets lengste elv. Den har sitt utspring mellom byen Sokodé og grensen til Benin og renner ut i Guineabukta. Med bielver drenerer Mono mesteparten av landet. Elvens nedre løp danner grensen mellom Togo og Benin.

Klima

Klimaet domineres av det ekvatoriale regnbelte og fuktig pålandsvind. I tiden november-februar blåser det imidlertid en tørrere vind fra nordøst, som gir en kort tørketid i nord, og et markert nedbørminimum i sør. Årsnedbøren er jevnt over 1000-1500 millimeter. Det er kjøligst i juli-august med middeltemperaturer rundt 25 °C, varmest i februar-april med middeltemperaturer over 30 °C i nord, litt lavere ved kysten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg