britisk informatiker, grunnlegger og sjef for konsortiet World Wide Web Consortium (W3C), regnes som opphavsmann til World Wide Web, systemet som ligger til grunn for bruken av Internett til formidling av dokumenter med tekst, bilder, lyd og video.
Berners-Lees første arbeid med konseptene som senere ble World Wide Web (www) skjedde under et opphold som programvarekonsulent ved CERN i Genève i 1980. Han laget da et program til privat bruk, Enquire, for lagring og gjenfinning av informasjon. Han kom tilbake til CERN i 1984 som forsker, for å arbeide med sanntidssystemer for datainnsamling og systemkontroll. I 1989 la han sitt tidligere arbeid med Enquire til grunn for et prosjekt med global hypertekst. Prosjektet skulle opprette en «verdensvev» («world wide web») der folk kunne samarbeide gjennom å dele dokumenter med innbygde pekere til andre dokumenter. Berners-Lee programmerte den første webserveren «httpd» og den første nettleseren «WorldWideWeb» i 1990. I desember det året ble disse programmene spredd gjennom hele CERN, og sommeren 1991 ble de gjort allment tilgjengelige på hele Internett. Frem til 1993 var Berners-Lee det uformelle sentrum for et globalt arbeid med å videreutvikle de grunnleggende www-spesifikasjonene, det vil si adressesystemet URL, formidlingsprotokollen for hypertekst HTTP og dokumentformatet for hypertekst, HTML. I 1994 formaliserte Berners-Lee dette arbeidet ved å opprette World Wide Web Consortium med seg selv som direktør. Dette er fortsatt hans hovedgeskjeft, ved siden av å være seniorforsker ved CSAIL (Computer Science and Artificail Intelligence Laboratory) ved Massachusetts Institute of Technology (MIT), hvor W3C er lokalisert.