Tigray
Kart over Etiopia med Tigray markert i rødt.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Tigray er en av Etiopias ni delstater, i nord mot grensen til Eritrea, og med Mekele som hovedstad. Innbyggertallet er rundt sju millioner (2020), og delstaten har et areal på 50 079 kvadratkilometer.

Geografi

Tigray
Landskap i Tigray
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Tigray er en del av det nordlige høylandet og består av ulendt steinet terreng med en rekke fjellkjeder. Høydeforskjellene spenner fra 1500 til 3300 meter over havet. De viktigste elvene er Tekeze og Mareb (Gash). Landskapet kategoriseres som semi-arid. Nedbøren er uregelmessig og vannforsyningen til byene tidvis kritisk.

Befolkning

Tigray
Kvinner henter vann ved en felles vannpumpe på landsbygda i Tigray.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

95 prosent av befolkningen i regionen består av tigrayanere som snakker tigrinja, og som i hovedsak er ortodokse kristne. Det finnes en liten muslimsk minoritet som utgjør om lag fire prosent av befolkningen. Tigray er også hjemlandet til Irob- og Kunama-folket.

Næringsliv

Den viktigste handelsnæringen er jordbruk, som sysselsetter rundt 80 prosent av befolkningen. I all hovedsak dyrkes teff, andre kornsorter, noe kaffe og bomull, og i tillegg er husdyrhold viktig. Mangel på fruktbar jord og sviktende regn har gjort at regionen ofte har vært hjemsøkt av alvorlig tørke.

Historie

Gungor
Gungor i Aksum, Tigray, er på UNESCOs verdensarvliste.
Av .

Tigray har en lang historie i Etiopia, og det var en sentral del av det gamle Aksumriket. Delstaten er dermed kjent for flere viktige landemerker i Etiopia, deriblant Aksum og Adua, og det har vært drevet betydelig arkeologisk arbeid i regionen. Tigray har tradisjonelt vært en viktig del av det politiske maktsentrum, og stod ofte i et konkurranseforhold til den amhariske eliten. Etter at det politiske tyngdepunktet forflyttet seg til Amhara, forsøkte Tigray å beholde en relativ selvstendighet.

Tigray-nasjonalismen

Innbyggere fra Tigray-provinsen drevet på flukt på grunn av tørke i 1984–1985, da om lag én million etiopiere mistet livet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Tigray-nasjonalismen vokste seg sterk i løpet av det 20. århundre, med økende motstand mot Etiopias politiske sentrum. Dette kom først til uttrykk i det såkalte Woyane-opprøret på 1940-tallet, og for alvor ved dannelsen av Tigray People’s Liberation Front (TPLF) i 1975. Sammen med Eritrean People’s Liberation Front (EPLF) kjempet TPLF en langvarig krig mot Derg-regimet («Den samordnede komiteen for de væpnede styrkene, politiet og den territorielle hæren» – militærregimet som overtok styret i Etiopia etter at Haile Selassie ble styrtet i 1974). TPLFs målsetting var i utgangspunktet å løsrive Tigray fra resten av Etiopia, og i løpet av 1980-tallet klarte organisasjonen å sikre militær og politisk kontroll over regionen. Etter at TPLF inntok Addis Abeba og avsatte Derg-regimet i 1991, endret TPLF politikk og innførte et etnisk føderalt system med (formelt) utstrakt selvstyre til landets regionalstater.

TPLF utgjorde kjernen i Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front (EPRDF), som dominerte etiopisk politikk fra 1991 til 2019 gjennom en koalisjon av flere politiske partier basert på etnisk tilhørighet. Etiopia ble regjert med hard hand. Korrupsjon og brudd på menneskerettighetene skapte misnøye i befolkningen.

TPLF og regjeringen i krig

Da Abiy Ahmed ble valgt til statsminister i 2018, grunnla han det landsdekkende partiet Velstandspartiet. TPLF reagerte på dette og likte heller ikke at parlamentsvalget høsten 2020 ble utsatt på grunn av koronapandemien. Statsministeren fikk dermed forlenget regjeringsperioden uten valg. TPLF gjennomførte lokalvalg i Tigray med flertall som resultat, men Etiopias nasjonalforsamling anerkjente ikke valget og vedtok økonomiske sanksjoner. Dette ble tolket som en krigserklæring av TPLF.

I november 2020 angrep TPLF flere av landets nordlige militærleirer og stjal utstyr fra den etiopiske hæren. Statsminister Abiy svarte med å sende regjeringsstyrker inn i Tigray. Konflikten ble til krig med målrettede angrep på TPLF og dens ledelse. Nabolandet Eritrea deltok på regjeringens side, også med krigere fra Amhara-regionen.

En motoffensiv fra TPLF og ni andre grupper sommeren 2021 endte til slutt med en våpenhvile i desember samme år og en fredsavtale i mars 2022, Den ble imidlertid brutt få måneder senere. Fredsforhandlingene ledet av Den afrikanske unionen har stanset.

Sivile tigrayanere er blitt offer for vold, overgrep og etnisk fordrivelse. Amnesty International har betegnet overgrepene under beleiringen av Aksum som «forbrytelser mot menneskeheten». Ifølge hjelpeorganisasjoner kan halvparten av Tigrays befolkning være rammet av hungersnød.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg