kanton i Sveits, grenser i vest, sør og sørøst til Italia, eneste kanton i Sveits som i sin helhet ligger sør for Alpenes hovedkjede, på sørsiden av Sankt Gotthardmassivet; 2812 km2 med 308 500 innb. (1999), 109,7 per km2. Hovedstad: Bellinzona. Befolkningen er italiensktalende og katolikker, og Ticino er den eneste kantonen i Sveits med italiensktalende flertall.
Natur
Ticino omfatter elven Ticinos dalføre (Valle Leventina) og fjellene omkring samt områdene omkring vestre del av Lago di Lugano helt i sørøst. I nord hever alpene seg opp i over 3000 moh. med høyeste punkt i Rheinwaldhorn 3402 moh. Omtrent 3/4 av totalarealet regnes som produktiv skog. En italiensk enklave, Campione, på sørbredden av Lago di Lugano.
Næringsliv
Jordbruket er basert på beite i fjelldalene og dyrking av vin, frukt, grønnsaker, nøtter og tobakk. Bare få steder korndyrking av betydning, som på Ticinos elveslette ved munningen i Lago Maggiore. Industrien er hovedsakelig konsentrert til områdene sør for Lugano. Viktigst er nærings- og nytelsesmiddelindustrien med bl.a. tobakksindustri, vinproduksjon og konservesindustri. Meget betydelig turisttrafikk med tyngdepunkt i Lugano og Locarno. Hovedstaden Bellinzona er et viktig kommunikasjonsknutepunkt ved veien og jernbanen over St. Gotthard, den mest trafikkerte alpeovergangen i Sveits.
Historikk
Ticino ble i perioden fra 1200- til 1400-tallet gradvis erobret og underlagt det sveitsiske edsforbundet, i første rekke med sikte på kontroll av trafikken over St. Gotthard, der vei var bygd først på 1200-tallet. Italiensk ble på slutten av 1700-tallet anerkjent som offisielt språk i Sveits, og Ticino ble 1803 formelt opptatt som kanton i edsforbundet.