Tiberius Claudius Nero

Romerrikets annen keiser (14–37), sønn av praetoren Tiberius Claudius Nero og Livia (38 f.Kr. gift med senere keiser Augustus); adoptert av sin stefar Augustus 4 e.Kr. med navnet Tiberius Julius Caesar og utpekt til hans etterfølger etter at de andre tronfølgerne var døde. Tiberius var Augustus' fremste feltherre og erobret bl.a. Illyria frem til Donau. Ved Augustus' død 14 e.Kr. ble Tiberius keiser, mens adoptivsønnen og nevøen Germanicus overtok Tiberius' gamle posisjon. Da Germanicus døde år 19, kom det til konflikt mellom hans enke Agrippina og Tiberius. Interesserte seg meget for rettsvesenet og førte streng kontroll med provinsforvaltningen til fordel for provinsene. Han kunne være arrogant og viste tydelig sin menneskeforakt. Fra 26 e.Kr. residerte han på Capri, der han døde. Hans mistenksomhet gav seg i hans senere år utslag i grusomme «majestetsprosesser». Tiberius' ettermæle er omstridt. Tacitus skildrer ham som en lumsk og blodtørstig tyrann. I nyere tid har tendensen vært å rehabilitere Tiberius som regent og menneske.

Videre lesning

• Anbefalt litteratur