Thorbjørn Egner

Thorbjørn Egner

© Cappelen - begrenset

Teaterforestillinger basert på Thorbjørn Egners historier gleder stadig nye generasjoner av barn. Her Thorbjørn Harr som Klatremus i Dyrene i Hakkebakkeskogenpå Nationaltheatret 2003/2004.

© Leif Gabrielsen/Nationaltheatret - begrenset

Thorbjørn Egner, norsk forfatter, tegner og lesebokutgiver. Egners viser, bøker og skuespill for små barn har blitt en selvfølgelig del av norsk kulturarv. Mest kjent er Karius og Baktus, Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen og Folk og røvere i Kardemomme by. Thorbjørn Egners lesebøker (16 bind) hadde lenge en dominerende plass innenfor grunnskolen.

Et hovedanliggende i nesten alt Egner skapte, var å oppmuntre barna til kreativ, kunstnerisk egenutfoldelse, både fordi det er morsomt i seg selv, og fordi det fremmer all slags læring, nyttig for dem selv og for samfunnet. I tekstene hans går festlig underholdning og innlæring av normer for klok atferd hånd i hånd. Det kan gjelde både sunt tannstell (Karius og Baktus) og nødvendigheten av avtalt, lovbasert samarbeid innenfor det sosiale fellesskapet (Folk og røvere i Kardemomme by). Lesebøkene hans bidro til å skape gjensidig forståelse og ble viktige fellesnevnere for norske barn, enten de nå vokste opp på landet eller i byen, ved sjøen eller oppe i dalene.

Biografi

Torbjørn Magnus Egner vokste opp i bydelen Kampen i Oslo og var sønn av en kjøpmann. Som gutt tilbrakte han også mange sommerferier hos nære slektninger i et gårdsmiljø på Romerike. I 1937 giftet han seg med Annie Eliasen, og med henne fikk han fire barn. De bodde først i en nybygd drabantby nær Marienlyst i Oslo. Fra 1952 bodde familien i den nybygde kunstnerkolonien på Ekely, Edvard Munchs gamle eiendom. Egner foretok flere viktige reiser både i Norge og i utlandet. I 1949 tilbrakte han to måneder i Marokko, noe som satte varige spor i forfatterskapet hans.

Utdannelse

Egner tok middelskoleeksamen i 1928 og fikk to år seinere fagbrev fra Oslo Handelsskole. Han tok også kurs ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Der ble han undervist både av Eivind Nielsen, en nestor innenfor norsk illustrasjonskunst, og av Per Krohg, som var vokst opp i Paris blant viktige fornyere av malerkunsten. Egner fikk i unge år prøve seg med allsidige oppdrag som iscenesetter knyttet til revyteater, men han var også lenge ansatt som leveringsdyktig reklametegner i firmaet Høydahl Ohme.

Multikunstneren

Egners løpebane som kjent illustratør og forfatter tok til høsten 1939 da han begynte redigeringen av en fast side for barn i Ukebladet Illustrert. I samarbeid med Sigurd Winsnes fulgte bokdebuten året etter. Barneboka 1940 var fylt av stoff med appell til barns mangesidige leke- og leselyst. I krigsårene utga han for de små barna en rekke fortellinger, bildebøker og malebøker, blant dem Ola-Ola som alle dyra var så glad i (1942), Jumbo som dro ut i verden (1943) og tre bøker om malermester Klattikatt. For voksne utkom Gamle hus i Vågå (1943).

Etter krigen dukket Egner snart opp i NRKs program Barnetimen. Hørespillet Karius og Baktus gikk første gang på lufta høsten 1946, og snart ble historien om tanntrollene til en bildebok. I Barnetimen framførte Egner viser for å få lytterne til å tegne, og tusener av barn sendte tegninger inn til «Malerklubben».

Fra 1952 ble også Barnetimen for de minste en viktig arena for radiokunstneren Egner. Med sin særegne, intime radiostemme framførte han gjenfortellinger av kjente, engelske barnebøker, tilsatt sanger med egne tekster og Christian Hartmanns melodier. Blant dem var A. A. Milnes to bøker om Ole Brumm (originaltittel: Winnie the Pooh) og Hugh Loftings første bok om Doktor Dyregod (originaltittel: Doctor Dolittle). Egners oversettelser av Ole Brumm kom i bokform i 1952 og 1953, mens Doktor Dyregod ble utgitt i 1954.

I 1953 ble sendetiden i Barnetimen for de minste utvidet til fem ukedager, og dette ble epokegjørende for både Egner, Anne-Cath. Vestly og Alf Prøysen, hans nære kolleger som radiofortellere. Historien om Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen ble sendt i radio og utkom som bok i 1953, fulgt av Folk og røvere i Kardemomme by året etter. Omarbeidingene for teater fulgte snart. Barnekomedien om Kardemomme by fikk premiere i 1956. Historien om Hakkebakkeskogen utformet han for oppføring på dokketeater i 1959, mens teaterversjonen først ble ferdig og uroppført  i 1962. I samarbeid med Egner skapte Ivo Caprino dokkefilmen Karius og Baktus i 1955.

Plateutgivelser

Mange av Egners viser ble spilt inn på plate på 50-tallet. Yukon Gjelseth spilte inn «Den uheldige mannen» i 52 og Frank Robert spilte inn «Bamsens fødselsdag» i 1953. Godt kjent er også The Monn Keys versjoner av «Dyrene i Afrika» (1953) og «Sjørøvervise»/«Vesle Hoa var en hottentott» (1954).

Christian Hartmann komponerte melodier til Egners tekster om Ole Brumm, Doktor Dyregod, Karius og Baktus, og Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. Yukon Gjelseth synger på en rekke av Egners utgivelser og er spesielt fremtredende på de tre Ole Brumm-albumene.

Folk og røvere i Kardemomme by komponerte Egner melodiene sammen med Bjarne Amdahl. Kardemommeviser ble først utgitt på EP i 1955. Da hele musikalen ble utgitt på LP i 1975 mottok han Spellemannprisen for beste barneplate.

Lesebokutgiveren

Egner utga i 1946 ungdomsboka Stormen, en roman som agiterer for å gi langt mer plass for elevenes kreative egeninnsats i skoleundervisningen. Året etter fikk Egner av Cappelens forlag i oppdrag å være sjefsredaktør for et nytt lesebokverk for folkeskolen. Første bind for småskolen, I byen og på landet, utkom i 1950. Thorbjørn Egners lesebøker omfattet etter hvert også ungdomstrinnet, og først i 1972 utkom det siste av i alt 16 bind. En viktig medarbeider for parallellutgavene på nynorsk var Halldis Moren Vesaas. Lesebøkene skulle møte alle norske barn hjemme og styrke deres felles tilhørighet, og i nynorskutgaven fikk den første boka tittelen På landet og i byen. Mange av tekstene i serien skrev og illustrerte Egner sjøl. En rik formidling av ulike tekstsjangrer og av all slags billedkunst bidro til å skape leseglede og lærelyst. Bøkene for barneskoletrinnet ble en stor suksess og var i bruk til inn i 1980-årene.

Resepsjon

Egners verker vant flere priser og er oversatt til over 20 språk. Hans bøker kommer i stadig i nye opplag, og viseskatten etter ham er blitt rikt formidlet gjennom stadig nye lydmedier. Kardemomme by i Kristiansand Dyrepark ble åpnet i 1991, og har blitt et nasjonalt ikon som hver sommer også blir besøkt av barn fra hele verden. Fra 2012 er Hakkebakkeskogen under bygging samme sted.

Barne- og ungdomsbøker

Et utvalg.

Oversettelser og gjendiktinger

  • Ole Brumm og vennene hans (1953) av A. A. Milne, originaltittel: Vinnie the Pooh. Les boken hos bokhylla.no
  • Doktor Dyregod (1954) av Hugh Lofting, originaltittel Doctor Dolittle Les boken hos bokhylla.no
  • A. Lindgren: Lillebror og Karlson på taket (1956) 
  • H. G. Wells og T. Egner: Tommy og elefanten (1958)

Bøker for voksne

Lesebøker

  • Småskolens lesebøker (1950–1951, sm.m. K. Jacobsen og H. Kløvstad)
  • Thorbjørn Egners lesebøker. (1958–1972, inkluderte etter hvert også nye utgaver av bøkene for småskolen. Nynorske utgaver sm.m. H.M. Vesaas)

Diskografi

  • 1955 – Kardemommeviser
  • 1955 – Doktor Dyregod
  • 1957 – Karius og Baktus
  • 1957 – Egner-viser
  • 1957 – Kardemommefesten
  • 1957 – Kasper og Jesper og Jonatan
  • 1966 – Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen
  • 1970 – Karius og Baktus
  • 1974–76 – Ole Brumm og vennene hans (tre plater), med Yukon Gjelseth
  • 1974 – Nora i Egnerland, med Nora Brockstedt
  • 1975 – Folk og røvere i Kardemomme by
  • 1982 – De seksten beste Egnerviser – Pluss Karius og Baktus
  • 1993 – Musikantene kommer til byen
  • 1997 – Gode gamle Egnerviser
  • 2002 – Thorbjørn Egners viser fra Barnetimen
  • 2005 – Tommy og Elefanten – Karius & Baktus – Ole Jakop på bytur – Da Per var ku
  • 2012 – Muntre musikanter – Karius & Baktus møter Dyrene i Afrika
  • 2012 – Vi har den ære – en hyllest til Thorbjørn Egner

Om Thorbjørn Egner og forfatterskapet

  • Thorbjørn Egner 2001: Et selvportrett. Oslo: Cappelen. (Opprinnelig skrevet i Barne- og ungdomslitteraturens årbok, Oslo 1984)
  • Cristopher Hals Gylseth 2000: Thorbjørn Egner. Tigergutt kan alt! Oslo: Schibsted Forlag
  • Anders Heger 2012: Egner. En norsk dannelseshistorie. Oslo: Cappelen Damm
  • Harald L. Tveterås og Fredrik Matheson 1972 (red.): En bok om Thorbjørn Egner. Oslo: J.W. Cappelens Forlag Les boken hos Bokhylla
  • Tone Birkeland m.fl. (1997) Norsk barnelitteraturhistorie
  • Sonja Hagemann (1974) Barnelitteratur i Norge 1914-1970. Les boken hos Bokhylla.

Videre lesning

Anbefalte lenker

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 16 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Barne- og ungdomslitteratur

Sofie Arneberg

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

6. juni 2012 skrev Vidar Bjørkaa

Da jeg leste utdypningsartikkelen (NBL-ARTIKKEL) om Thorbjørn Egner og hvem hans foreldre var, fikk jeg lyst å gjøre et oppslag i kirkeboken for hans fødsel. Det resulterte i at jeg fant hans dåpsnavn var Torbjørn Magnus født 12. Desember 1912 og hans dåpsdag var 4. Mai 1913. Hans foreldre var Magnus Egner og Anna Natalie Hansen, født henholdsvis 1872 og 1874, bosatt i Normannsgt. 14 på Kampen i Oslo. Hans faddere ved dåpen var: Jacobine Ellefsen, Lovise Egner, Andor Egner, Magnus Egner og Thorolf Egner.
Jeg finner det riktig å opprette en lenke til kirkeboken i Digitalarkivet slik at hver og en som har interesse og nytte av det selv kan se kilden:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20041208010209.jpg

6. juni 2012 skrev Kjell-Olav Hovde

Hei Vidar
Takk for fint innspill. Veldig bra at du belegger det med lenke til arkivet. Jeg har føyd til mellomnavnet, samt fødsels og dødsdato i faktaboksen til høyre. Vi plasserer mellomnavn i faktaboksen for at folk lettere skal finne artikkelen de søker etter, som med Henrik Ibsen. Artikkelen er foreløpig i korteste laget til at det er plass til foreldrenes navn, men det kan jo endre seg når vi får på plass en nyskrevet artikkel i anledning jubileet. Ellers finnes de jo som du skriver i utdypningsartikkelen. Fadderne oppleves ikke relevante i leksikonsammenheng, men fint at de står her i kommentarfeltet.
Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen

29. april 2013 skrev Rune Boutroue Bekkhus

Har flere enn meg prøvd å klikke på lenken til «I byen og på landet» på Bokhylla? Forsiden er helt grei, men har innholdet – altså «Det som blir igjen» av Patricia D. Cornwell – virkelig noe med Egner å gjøre?
Ellers savner jeg mye om Egner som komponist.

30. april 2013 skrev Kjell-Olav Hovde

Hei Rune. Det var en pussig feil hos Bokhylla. Jeg sletter lenken og gir Nasjonalbiblioteket et hint, så får vi se om de får orden på det. Godt poeng om komponisten Egner. Det kunne fortjent et avsnitt. En klassisk utfordring dette å balansere biografien om et kunstnerskap. Den som skriver kan jo oftest veldig mye om noen sider og mindre om andre. Vi skal forsøke å få på plass noe. Kom gjerne med forslag. Beste hilsen Kjell-Olav, redaktør

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.