Thomas Robert Malthus, britisk sosialøkonom. Utdannet til prest, men oppgav det geistlige kall og fikk 1805 professorat i historie og sosialøkonomi ved Det ostindiske kompanis høyskole i Haileybury. I 1798 utgav han anonymt sitt senere berømte verk An Essay on the Principle of Population, som 1803 utkom i annen forøkte utgave. Malthus hadde da i mellomtiden høstet nye erfaringer ved utstrakte reiser; bl.a. 1799 i Norge og Sverige. Boken skapte hans ry som befolkningslærens grunnlegger. Hans Reisedagbok fra Norge 1799 utkom på norsk 1968.
Den økonomiske lov som Malthus formulerte, sier at befolkningen har en tendens til å formere seg raskere enn mengden av levnetsmidler kan økes. Vel kjent er det talleksempelet han brukte for å illustrere loven: folketallet i et land har en tendens til å fordobles hvert 25. år og således til å øke i geometrisk progresjon (dvs. 1–2–4–8–16 osv.), mens matforsyningen bare kunne tenkes å øke i aritmetisk progresjon (1–2–3–4–5 osv.). Dersom ikke menneskene gjennom avholdenhet begrenset barnetallet, ville folketallet stadig presse mot næringsgrunnlaget og bli holdt nede ved høy dødelighet pga. underernæring, epidemier og kriger. Denne pessimistiske læren fikk på begynnelsen av 1800-tallet alminnelig tilslutning og dannet en hjørnestein i tidens sosialøkonomi.
Malthus trakk den slutning av sin befolkningsteori at den gjeldende forsorgsstønad for arbeidsløse virket mot sin hensikt, fordi den bare førte til ytterligere økning av folketallet.
Sine sosialøkonomiske ideer fremstilte Malthus i verket Principles of Political Economy (3 bd., 1819–20), dessuten mange mindre avhandlinger. Se også befolkning.