britisk historieskriver og politiker; studerte i Cambridge og ble advokat i 1826. Året før debuterte han som medarbeider i Edinburgh Review med en berømt artikkel om Milton, det første av en lang rekke historiske og litterære essayer som gav ham ry som forfatter. De utkom samlet 1843, Critical and Historical Essays.
I sin historieskrivning var han ikke minst opptatt av dagliglivets fenomener, og dette preger hans hovedverk, History of England from the Accession of James II (5 bd., 1848–61). Det er også farget av hans egen partipolitiske innstilling (whig), men er likevel et storverk. Han hadde den fordel at han kjente det politiske liv innenfra. Alt i 1830 var han blitt parlamentsmedlem, og han spilte en stor rolle ved parlamentsreformen i 1832. 1834–38 var han i India som medlem av The East India Companys øverste råd. Han reformerte undervisningen, og som president for lovkommisjonen utarbeidet han en lovkodeks for kolonien. I 1839 ble han igjen medlem av parlamentet; han var krigsminister 1839–41, og 1846–47 medlem av ministeriet Russell som skattmester for hær og flåte. I 1857 ble han utnevnt til peer som Baron M. of Rothley og tok sete i overhuset. Hans Letters er utgitt av T. Pinney (6 bd., 1974–81).