født i Schleswig, tysk historiker, jurist og klassisk filolog. Sterkt engasjert i striden mot danskene 1848. Ble professor i Leipzig 1848, men avskjediget 1851 på grunn av sitt radikale politiske engasjement. Medlem i den prøyssiske landdag og den tyske riksdag; han var liberaler og tysknasjonal; kjent er hans innlegg mot antisemittismen. Ble professor i Zürich 1852, i Breslau (Wrocław) 1854; til Berlin 1858, professor fra 1861. Hans enorme produksjon som spenner over hele «oldtidsvitenskapen», er på mange felter banebrytende. Han tok i 1862 initiativet til det latinske innskriftverk, Corpus inscriptionum Latinarum. Hans Römisches Staatsrecht (3 bd., 1871–88) ble grunnleggende for rettshistorien. Hovedverket er Römische Geschichte (1.–3. bd. 1854–56; 5. bd. 1885; 4. bd. utkom aldri, manuskriptet ble ødelagt ved brann). Femte bind behandler de romerske provinser på keisertiden og er det rikholdigste. Mommsens oppfatning av antikkens sosiale og politiske motsetninger preges av hans eget politiske grunnsyn; Caesar er befrieren fra aristokratiets åk og Mommsens store helt. Verket er et stykke klassisk tysk kunstprosa, og han fikk for det 1902 Nobelprisen i litteratur.
Theodor Mommsen
- Død
- 1903.0.0
- Født
- 1817.0.0