amerikansk jazzmusiker, pianist, komponist og orkesterleder. Med sine særegne komposisjoner og sin originale og uortodokse pianostil var Monk en av pionerene innen 1940-årenes bebop-stil, og han har hatt stor innflytelse på en lang rekke yngre utøvere. Han spilte i 1940-årene og begynnelsen av 1950-årene bl.a. med Coleman Hawkins, Dizzy Gillespie, Miles Davis og Charlie Parker, og gjorde sine første plateinnspillinger under eget navn i 1947. Frem til 1972 ledet han egne smågrupper, oftest i kvartettformat. Tidlige medspillere var bl.a. tenorsaksofonistene John Coltrane og Johnny Griffin, fra 1959 til 1970 Charlie Rouse. Til tross for at musikken hans var svært lite kommersiell, oppnådde han fra begynnelsen av 1960-årene stor popularitet. Han fikk status som en kultfigur i en del kretser, og i 1964 havnet han på forsiden av, og fikk bred omtale i, et nummer av Time Magazine. Etter 1972 var han, på grunn av sviktende helse, bare sporadisk aktiv.
En rekke av komposisjonene til Monk er blitt klassikere innen jazzen og spilles stadig av musikere verden over. Blant de mest kjente er 'Round About Midnight, Blue Monk, Epistrophy og Straight No Chaser. Sistnevnte tittel ble også brukt på en dokumentarfilm om Monk som ble produsert av Clint Eastwood i 1988.
Et utvalg album
| Genius of Modern Music, Vol. 1 | 1947 |
| Genius of Modern Music, Vol. 2 | 1951 |
| Monk's Moods | 1952 |
| Monk | 1953 |
| Plays Duke Ellington | 1955 |
| Brilliant Corners | 1956 |
| Monk's Music | 1957 |
| Misterioso | 1958 |
| Alone in San Francisco | 1959 |
| Monk's Dream | 1962 |
| It's Monk's Time | 1964 |
| Olympia, 23 May 1965 | 1965 |
| Straight No Chaser | 1966 |
| Monk's Blues | 1968 |