The Clash – Store norske leksikon

The Clash i 1983. Fra venstre; Joe Strummer, Mick Jones, Terry Chimes og Paul Simonon.

AP.

Lisens: Begrenset gjenbruk

The Clash var en britisk rockegruppe dannet i London 1976 av gitaristene og sangerne Joe Strummer (født John Graham Mellor, 1952–2002) og Mick Jones (født 1955), bassisten Paul Simonon (født 1955) og trommeslageren Terry Chimes (født 1955). The Clash brukte punkens raseri og energi til å lage politisk rock. Siden utviklet de seg til et roots-band som eksperimenterte med funk, reggae og rap.

The Clash hadde evnen til å lage fengende plater som solgte meget godt. Med sin aggressive og politisk engasjerte musikk stod de i fremste rekke i opprøret mot den glatte, kommersielle popmusikken, og de spilte en viktig rolle i den nye bevisstgjøringen blant britisk ungdom mot slutten av 1970-årene.

De første årene

I 1977 debuterte bandet med singlen White Riot og albumet The Clash. Samme år ble Chimes byttet ut med trommeslageren Topper Headon (født 1955). Oppfølgeren Give 'Em Enough Rope (1978) ble dårligere mottatt av kritikerne, men ga The Clash deres første britiske Topp 20-hits med Tommy Gun og English Civil War.

London Calling og gjennombrudd

Det varierte dobbeltalbumet London Calling ble utgitt i desember 1979. Albumet inneholdt en blanding av 1970-årenes punk med elementer fra stilretninger som reggae, rhythm & blues og eldre rock'n'roll. London Calling regnes som en klassiker i rocken og ga The Clash en stor britisk og internasjonal hit med tittelsangen London Calling.

Det ujevne og svært politiske trippelalbumet Sandinista (1980) fikk blandet mottakelse, men inneholder den store hiten Bankrobber. The Clash slo gjennom i USA med Combat Rock (1982), mye takket være hiten Rock The Casbah. Singlen Should I Stay Or Should I Go? ble en stor hit i Storbritannia i 1982. Sangen gikk til topps igjen i 1991 som følge av en Levi's-reklame.

Oppløsning

Like etter utgivelsen av Combat Rock fikk Headon sparken på grunn av heroin-misbruk, hvorpå Chimes spilte trommer fram til 1983. Jones sluttet i 1983 for å danne bandet Big Audio Dynamite, som hadde en viss suksess i Storbritannia på slutten av 1980-tallet. Strummer og Simonon dannet en ny besetning sammen med Pete Howard (trommer), Vince White (gitar) og Nick Sheppard (gitar). Albumet Cut The Crap solgte dårlig og ble slaktet av kritikerne i 1985, og senere samme år ble The Clash oppløst.

Simonon dannet bandet Havana 3 A.M. som ga ut et selvtitulert album i 1991, men konsentrerte seg om malerkunst helt til han dukket opp som bassist i supergruppa The Good, The Bad And The Queen, som ga ut et kritikerrost album i 2007. Strummer satset først på film: Han spilte i Straight To Hell (1987) og Mystery Train (1989), og bidro med musikk til noen filmer. I 1991 erstattet han Shane MacGowan på en turné med hans band The Pogues. Sammen med unge musikere dannet han The Mescaleros og ga ut kritikerrost roots-rock på to album, før han uventet døde av et hjerteinfarkt i sitt hjem i 2002. Jones har på 2000-tallet spilt i bandet Carbon/Silicon og jobbet som produsent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Pønk

Agnete Eilertsen

Universitetet i Agder