Faktaboks

Terje Baalsrud
Født
9. mai 1914, Kristiansand
Død
17. mars 2003, Oslo
Virke
Pressemann
Familie

Foreldre: Veidirektør Andreas Baalsrud (1872–1961) og Christine Andrea Christofersen (1878–1956).

Gift 1938 med cand.oecon. Ellen Miøen (12.8.1913–), datter av lagdommer Ole Andersen Miøen (1880–1961) og Ellisiv Rønning (1882–1961).

Fetter av Jan Baalsrud (1917–88).

Terje Baalsrud var en norsk journalist og avisredaktør. Han var først journalist i ABC fra 1932 og redaktør en kort tid før avisen ble stoppet etter okkupasjonen i 1940. Baalsrud er mest kjent for sitt arbeid i Norges Handels- og Sjøfartstidende. Som avisens utenriksredaktør fra 1949 var han en pioner i undersøkende journalistikk. Siden var han avisens sjefredaktør fra 1961 til 1978.

Bakgrunn

Baalsrud tok examen artium ved Aars og Voss’ skole i Oslo 1932.

ABC

Samme år som han tok artium begynte han som journalist i den nystartede ukeavisen ABC, under redaktør Ranik Halle. Utgiver var Fedrelandslaget, en politisk sammenslutning med blant annet Fridtjof Nansen og Christian Michelsen blant stifterne. Fedrelandslaget arbeidet for å få sterke menn inn i styre og stell, samtidig som det skulle kjempe aktivt mot kommunismen og revolusjonerende internasjonale bevegelser, som det het i programmet. Kravet om sterke menn ble problematisk etter hvert som diktaturene i Italia og Tyskland for alvor ble avslørt.

ABC var fra begynnelsen av en velredigert avis med erfarne og dyktige medarbeidere. Den hadde lenge suksess, med stigende opplagstall. Redaksjonelt var den godt plassert på ytterste høyre side, og det var for eksempel lite kontroversielt i den borgerlige leir at avisen tidlig på 1930-tallet hyllet Vidkun Quisling som en stor politisk tenker og ideolog. Atskillig mer påfallende var det at ABC lanserte Adolf Hitler og Benito Mussolini som kandidater til Nobels fredspris i 1933. Baalsrud var på det tidspunktet en sentral medarbeider i avisen.

ABC fikk etter hvert lide i konkurranse med den mer populære Tidens Tegn som kapret så vel lesere som dyktige medarbeidere fra ABC. Men Baalsrud ble værende. Han var fra første stund særlig opptatt av utenrikspolitikk, og den interessen beholdt han siden i livet, sammen med økonomisk journalistikk. Ved siden av arbeidet i ABC studerte han sosialøkonomi og ble cand.oecon. i 1937. Samme år ble han redaksjonssekretær i ABC, og to år senere overtok han som redaktør. Det varte ikke så lenge, avisen ble stanset kort tid etter den tyske okkupasjonen av Norge i 1940.

Krigsårene

Baalsrud ble i 1940 utenriksredaktør i Tidens Tegn, hvor hans gamle sjef Ranik Halle var en av redaktørene. Dette varte ikke lenge; økonomien var skral, og eierne la ned avisen våren 1941.

Baalsrud ble ansatt i et mindre nyhetsbyrå, Press Telegraph, og bortsett fra en kortere periode i Skogeierforbundet ble han der til 1947, de to siste år som redaksjonssekretær.

NHST

I 1949 kom Baalsrud til Norges Handels- og Sjøfartstidende (NHST heter i dag DN) som utenriksredaktør. Han overtok som sjefredaktør 1962 og ble i stillingen til 1978 da han trappet ned og fortsatte som spaltist, senere også for andre aviser ved siden av sin egen.

Baalsrud var en grundig og godt orientert utenriksskribent. Hans økonomiske kunnskaper var dessuten med på å gjøre perspektivene i utenrikspolitikken bredere. Utviklingen i de tre baltiske land ofret han særlig interesse. Ytterst få nordiske redaktører har kjempet mer innbitt for disse landenes frihet enn Terje Baalsrud. Hans bøker om Baltikum, 40 år i lenker, Estland, Latvia, Litauen og Stalin-Hitler-pakten og de baltiske lands skjebne, var en sterk hyllest til denne regionens stolte, men hardt rammede folk.

Hans sterke forsvarsinteresser var levende fra de første journalistår i ABC, og han skrev bøker også om forsvarsspørsmål. I alle år støttet han opp om Norges Forsvarsforening, hvor han var med i styret i lange perioder.

Baalsrud var ikke bare kommentator og opptatt redaktør, han var også en utmerket reporter, en pioner i det som senere er kalt undersøkende journalistikk. Han avslørte at Norge i 1950-årene solgte store mengder våpen til Cubas fryktede president, Fulgencio Batista, til tross for at det forelå klart forbud mot våpeneksport. Det skapte betydelig politisk røre, og flere regjeringsmedlemmer beholdt så vidt sine taburetter, mens redaktøren mottok norsk presses fremste heder, Narvesen-prisen. Det skjedde året etter at Fidel Castro hadde styrtet Batista og vel tilfreds overtok de norske våpenforsyningene.

Da Terje Baalsrud kom til NHST, var det en solid avis for det navnet dekket: handel og sjøfart. Som redaktør fortsatte han den sikre linjen, trukket opp av de tre redaktører som hadde sittet i redaktørstolen siden 1913 da flere aviser ble slått sammen til Norges Handels- og Sjøfartstidende. Som sine forgjengere var han i første rekke skribent og kommentator. Han var ikke noen moderne avisskaper, store omlegninger var han redd for. De kom flere år etter at han hadde sluttet og førte til at avisen ble en av de store suksesser i norsk presse – men da i nytt format under navnet Dagens Næringsliv.

Utmerkelser

Verk

  • 40 år i lenker. Estland, Latvia, Litauen. Historien om randstatene, 1979
  • Politikken mot forsvaret – frem mot 1940. En dokumentasjon, 1985
  • Stalin-Hitler-pakten og de baltiske lands skjebne, Bergen 1989

Litteratur

  • Hvem er hvem 1994
  • Norsk Presseforbund: Pressefolk, 5. utg., 1979

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Terje Baalsrud
Historisk befolkningsregister-ID
pc00000003235533

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg