Utviklingen av teateret i Sør-Korea etter delingen i 1945 ble kjennetegnet av en stor satsning representert ved grunnleggelsen av Teaterkunstnerforeningen i 1947 og etableringen av et nasjonalteater i 1950.
Under Koreakrigen trakk teaterkunstnerne seg bort fra hovedstaden Seoul, men de kom tilbake da krigen var over i 1953. 1960-årene var preget av fremveksten av en lang rekke nye grupper og kompanier, og repertoaret som ble spilt, var blant annet av absurdistene. Det ambisiøse dramasenter ble åpnet i 1962, men det ble mer amerikansk dramatikk enn nyskrevet koreansk.
En søken tilbake til koreanske røtter og identitet har preget tiden etter 1970 både når det gjelder teater og dans. Brechts episke teater og surrealismen har også vært inspirasjonskilder. 1991 ble markert som teaterets år; mye tyder på at det fortsatt vil være en dynamisk utvikling preget av egne tradisjoner og nye impulser utenfra.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.