Enkel skyggeteaterscene fra nord-Malaysia. Tidligere samlet forestillingene hele landsbyen.
.

Malaysia er et multietnisk samfunn med et mangfoldig teaterliv. De første skriftlige kildene som beskriver teateraktivitet på halvøya, stammer fra 1600-tallet, men det er grunn til å tro at teateret i området har tradisjoner som strekker seg meget lenger tilbake i tid.

Mange av teatertradisjonene med røtter i førkolonial tid har store fellestrekk med indiske, indonesiske og thailandske teaterformer. Noen av disse kan dokumentere sin opprinnelse tilbake til cirka år 900. Artikkelen tar for seg de malayiske teaterformene og ser i denne omgang bort fra kinesiske, tamilske og andre gruppers teaterfenomen.

Førkolonialt teater

Dalang Nik Mats skyggeteaterforestilling på Gelanggan seni i Kota Bharu i 2010
.
Mak Yong
En ny Mak Yong-gruppe etablerer seg i Kota Bharu i 2010. Bildet viser hovedrollen Mak Yong og hennes tjenere Inang.
Mak Yong
Av .
Wayang Kulit

Skyggeteater fra publikumssiden

Wayang Kulit
Av .

Teateret før koloniperioden var preget av en kombinasjon av mange religiøse elementer. Mytegrunnlaget i teateret var, foruten lokale legender og myter, de store indiske helteeposene Ramayana og Mahabarata, i tillegg til arabiske eventyr. Det dramatiske materialet reflekterte buddhistiske, hinduistiske, islamske og animistiske verdier. Forestillingene besto, foruten myteberettelsen, av et åpnings- og avslutningsrituale med bønner og påkallelser av animistiske og buddhistiske, hinduistiske og islamske guder.

Forestillingene ble spilt på provisoriske utendørsscener, i private hjem og ved hoffene. I tillegg til underholdningsfunksjonen hadde teateret en viktig opplæringsfunksjon i lokalsamfunnene.

De enkleste formene var fortellertradisjoner og musikktradisjoner som Selampit og Dikir Barat, som hadde minimal dramatisk handlingsgang. Mak Yong og Menhora var mer komplekse danseteatertradisjoner som kombinerte dans, musikk, talt og sunget dialog og monolog. Skyggeteatertradisjonene Wayang Kulit, Wayang Siam og Wayang Jawa utgjorde en stor del av repertoaret. Teateret ble oppført både i mer rituelle sammenhenger som «rensing» av landsbyen for å hindre malign innflytelse, og som underholdningsteater ved hoffet eller i landsbyen. Disse teaterformene spilles fortsatt i dag. Det samme gjelder helbredelsesteateret Main Puetri.

Koloniperioden

Mak Yong
Mak Yong
Av .
Lisens: Brukerspesifisert

Fremveksten av urbane, multikulturelle tettsteder i løpet av koloniperioden førte til nye teaterbehov. Rundt år 1900 var populærteaterformen Bangsawan, som blandet elementer fra ulike kulturer, svært populær. Bangsawan var inspirert av indiske Wayang Parsi og besto av en rekke sangnumre, sanskrit drama, indiske legender og bearbeidelser av William Shakespeare. Språket var en blanding av engelsk og malay. Bangsawan ble etter 1900 kalt Opera Bangsawan, noe som signaliserer at opera ble etablert i Malaysia. Vestlige teaterformer ble spilt ved lærestedene.

De første teaterbyggene ble reist i Malaysia i løpet av koloniperioden, og kommersielle og profesjonelle grupper vokste frem.

I rurale strøk ble de førkoloniale malayiske tradisjonene opprettholdt, relativt upåvirket av den engelske kolonipolitikken.

Postkolonialt teater

Vestlig teater fikk en økende innflytelse i Malaysia etter frigjøringen. Dette kom til uttrykk ved universiteter og læresteder som underviste i vestlig litteratur. Dramatikk av Shakespeare, Anton Tsjekhov og Henrik Ibsen ble satt opp på skolene.

Det vestlige teaterets innflytelse kom også til uttrykk gjennom fremveksten av et tekstteater som tok utgangspunkt i ny dramatikk skrevet på malayisk. Formen var det vestlige tekstteateret, men dramatikken, problematikken, språket og innholdet var knyttet til den malayiske delen av befolkningen. En rekke malayiske forfattere etablerte seg som dramatikere.

Den nye vestlige modellen for teater fikk betegnelsen drama modern. Idealet var det vestlige realistiske teater. Dette slo gjennom både når det gjaldt scenografi, dramaturgi, spillestil og temavalg.

Kulturpolitikken på 1970-tallet understreket malay-kulturen som basis for den nasjonale kulturen. Førkoloniale teaterformer fikk nytt fokus innen nasjonalstaten. Disse ble omarbeidet for å passe inn i nasjonalstatens idealer, og nasjonale teatergrupper ble etablert. Tidvis ble andre etniske gruppers teater og kulturytringer forbudt. For de malayiske teaterformene resulterte det i en kort blomstringsperiode. Innsamlings- og forskningsarbeid ble igangsatt for øke kunnskapen om de malayiske teatertradisjonene. Det ble gitt undervisning i malayisk førkolonialt teater ved lærestedene.

Fra 1980-tallet

Mak Yong-danseteater

.

Utover 1980-tallet arbeidet ortodokse islamske grupperinger (dakwah-bevegelsen) for å fjerne innflytelsen av ikke-islamske elementer som hadde vært en del av det førkoloniale teateret. I flere av nordstatene i Malaysia ble det i perioder innført teaterforbud. Dette fikk negative konsekvenser for rekruttering til teateret og resulterte også i at mange av tradisjonene nesten døde ut.

Malayisk teater fikk igjen nytt fokus fra myndighetene da det rundt år 2000 ble satt i gang en rekke tiltak fra nasjonalt hold for å bevare de gamle førkoloniale tradisjonene. I økende grad ble det også åpnet for andre etniske gruppers teater- og kulturuttrykk som del av den nasjonale kulturen. Det malayiske ble ikke lenger ansett som basis i den nasjonale kulturen.

Samtidig har det vestlige teateret stadig blitt viktigere på de nasjonale scenene. Dette gjenspeiles blant annet i nasjonalteaterets repertoar.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg