Te Deum er en kristen lovsang på latin fra 300-tallet, den såkalte ambrosianske lovsang. Første linje lyder: «Te Deum laudamus, te Dominum confitemur» (Deg, Gud, lover vi, deg, Herre, bekjenner vi). Forfatteren er ukjent, men etter middelalderlig tradisjon skal sangen ha oppstått spontant som en vekselsang mellom Ambrosius og Augustin etter at Augustin ble døpt påskenatt år 387. Sangen fikk sin liturgiske plass i matutinen. Martin Luther oversatte Te Deum til tysk: «Herr Gott, dich loben wir». Til dansk prosa ble den oversatt i 1528, og i 1729 fikk den metrisk form med enderim (ukjent oversetter). Så ble den oversatt på ny av M.B. Landstad (1861) og til nynorsk av Matias Skard (1903). Begge disse versjonene står i Norsk salmebok 2013 som nummer 275: «O store Gud, vi lover deg» / «Du store Gud og Herre god». Salmen har to alternative melodier. A-melodien er Luthers «Fra himlen høyt jeg kommer her», b-melodien er av Egil Hovland, komponert i 1968. Den inngår i hans Allehelgensmesse (1970) og Missa brevis (1971).

Faktaboks

Etymologi
latin ‘Deg, Gud, priser vi’
Også kjent som
Hymnus Ambrosianus

Te Deum er en lovsang til den treenige Gud. Den begynner som ren lovprisning og slutter med bønner hentet fra Salmenes bok. Teksten er gjennomført holdt i vi-form. Første del nevner ulike grupper av den himmelske hærskare: engler, serafer, profeter, apostler og martyrer. Elementer fra tekster som Sanctus og Credo er integrert i Te Deum.

Den gamle gregorianske melodien foreligger i flere versjoner, mer og mindre utsmykket. Tonearten er e frygisk. Luther tilpasset melodien til sin oversettelse.

En rekke komponister har benyttet Te Deum som tekstgrunnlag for flerstemmige komposisjoner, blant andre Georg Friedrich Händel, Marc-Antoine Charpentier, Joseph Haydn, Anton Bruckner, Giuseppe Verdi, Antonín Dvořák, Zoltán Kodály og Ralph Vaughan Williams. Av nordiske komponister har blant andre Otto Olsson, Knud Jeppesen og Ludvig Nielsen tonesatt teksten.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Holter, Hamnes, Kyrkjebø, Øystese (red.): Nytt norsk salmeleksikon bind III. Akademika forlag 2013 s. 180–188.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg