Sisyphus, Ixion, og Tantalus
En bit av en romersk sarkofag fra ca. 160-170 fvt. Den avbilder Sisyphus, Ixion, og Tantalus som får sin straff i dødsriket.

Tantalos er i greske sagn konge i Sipylos i Lydia, sønn av Zevs og nymfen Pluto, og far til Pelops og Niobe. Tantalos var sammen med gudene, men ble overmodig. Han forbrøt seg ved å stjele gudenes nektar og ambrosia som han serverte for sine venner, og ved å slakte sin sønn Pelops og servere hans kjøtt for gudene. Gudene oppdaget Tantalos hybris og kalte Pelops til live igjen. Til straff måtte Tantalos i underverdenen stå i en elv med frukter hengende over sitt hode, men likevel lide evig sult og tørst (tantaloskvaler) fordi vannet og fruktene vek bort når han ville forsyne seg. Det fortelles også at hans straff bestod i at han ble anbrakt ved et rikt dekket bord, men ikke turde forsyne seg, da det hang en truende klippeblokk over hodet på ham.

Faktaboks

Uttale
tˈantalos
Etymologi
latin Tantalus

Ordet brukes nå figurlig om den som lider kvaler over ikke å kunne oppnå noe som virker nært og lokkende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg