Taft–Hartley-loven

Uttale
tæft hˈa:tli-

eg. Labor Management Relations Act, vedtatt av den amerikanske kongress 1947, gav den amerikanske president og de enkelte delstater vidtgående fullmakter til å gripe inn for å stanse arbeidsnedleggelser, blokader og lockout. Loven fikk sitt navn etter senator Robert Taft og kongressrepresentanten F. A. Hartley, som fikk lovforslaget vedtatt til tross for president Trumans veto.