Norsk Data

Selskapet ble grunnlagt av Lars Monrad-Krohn, Rolf Skår og Per Bjørge som A/S Nordata – Norsk Data Elektronikk. Monrad-Krohn ble selskapets første daglige leder, Skår var programvareansvarlig, mens Bjørge stod bak mange av de tekniske løsningene. De tre gründerne hadde alle bakgrunn fra Norges tekniske høgskole (NTH – i dag NTNU) og Siffergruppen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), hvor de hadde arbeidet med SAM-2, en av de første datamaskinene som ble helt utviklet i Norge. Denne maskinen var basert på ny og kompakt elektronikkteknologi med brikker av silisium.

Startkapitalen var på beskjedne 194 000 kroner. Investoren Terje Mikalsen kom senere sterkt inn både på kunde- og finansieringssiden, og etter hvert som styreformann med et betydelig engasjement.

Selskapet solgte maskiner under merket NORD, senere ND etter at det i 1976 tok navnet Norsk Data. Minidatamaskinene som de utviklet skilte seg fra datidens stormaskiner ved at de var mye mindre og billigere. Det første online operativsystemet for maskinene, SINTRAN (en sammensetning av SINtef og forTRAN), ble utviklet i samarbeid med SINTEFs avdeling for reguleringsteknikk i 1968.

Det store internasjonale gjennombruddet for Norsk Data kom i 1972, da de etter konkurranse med DEC og mange andre store aktører vant en stor og prestisjetung kontrakt for det europeiske atomforskningsinstituttet CERN, som ønsket å ta i bruk datamaskiner for overvåking av sin nye elektronakselerator.

ND ble godt hjulpet av at de hadde gode tekniske produkter, passende programvare, konkurransedyktig pris og indrepolitisk hjelp gjennom den anerkjente kjernefysikeren Alexis Pappas ved Universitetet i Oslo. Den første maskinen ble installert i juli 1973.

Norsk Data hadde på dette tidspunktet nådd milepælen med 100 ansatte, men var fortsatt betydelig mindre enn Kongsberg Våpenfabrikk. Kontrakten med CERN dannet imidlertid grunnlaget for et eventyr av de sjeldne i norsk industrihistorie, og ND dro kraftig ifra de andre norske aktørene.

Etter hvert fikk ND flere internasjonale kontrakter som ble viktige:

• Asea-Atom, som skulle ha maskiner til sitt atomkraftverk i Sverige
• Singer, som skulle ha datamaskiner til flysimulatorer, deriblant i forbindelse med det store F16-oppkjøpet i Norge
• Algerie-prosjektet, som skulle ha et komplett datasystem for et meteorologisk institutt i Algerie.

I 1979 overtok ND dataavdelingen til konkurrenten Tandberg A/S.

Vekstperioden strakte seg fra midten av 1970-tallet til midten av 1980-tallet, og var kjennetegnet av et svært godt samarbeid mellom salgs- og utviklingsavdelingene. Dette samarbeidet var essensielt ettersom begge avdelingene var sterkt avhengige av hverandre for å oppnå de beste resultatene.

Selskapet leverte i løpet av disse årene produkter til en rekke viktige kunder og for mange ulike formål både innenlands og utenlands. Noen av kundene var spesielt krevende, men bidro til å utvikle selskapet og styrke det i konkurransen med andre tilbydere på markedet.

I 1981–1982 ble ND det første norske selskapet som ble børsnotert på både London Stock Exchange og Nasdaq, og selskapet benyttet seg av utstrakt bruk av aksjeopsjoner som belønning til de ansatte. Selskapet hadde mot slutten av 1980-tallet mer enn 4500 ansatte og en årsomsetning på over fire milliarder kroner. Det hadde også datterselskaper i Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA. Halvparten av omsetningen var utenfor Norge.

Etter børskrakket 19. oktober 1987 ble ND hardt rammet, og aksjekursen tok seg aldri opp igjen til tross for at omsetningen fremdeles var høy.

Selskapet hadde dessuten holdt seg til minidatamaskiner med «dumme» terminaler til tross for en rivende datateknisk utvikling mot «intelligente» klienter og spredte tjenere (se klient/tjener-teknologi). De hadde stor suksess med minidatamaskinene i sine tidlige år, men tapte terreng etter hvert som mikrodatamaskinene ble stadig mer utbredt. Disse var lettere, billigere og kunne bli levert med programvare uavhengig av maskinvareprodusent. Dette førte til en nedgang i minimaskinmarkedet og økt konkurranse.

ND fikk derfor på slutten av 1980-tallet økonomiske problemer. Selv om selskapet hadde deltatt i det offentlige FUNN-prosjektet, der ND-maskiner i 1989 ble utplassert i distriktene, mislyktes prosjektet da maskinene ikke lenger var konkurransedyktige. Til slutt kom også ND på banen med flere forsøk på å produsere mikrodatamaskiner, men disse ble aldri en stor suksess. Konkurransen fra Unix-maskiner i markedet for minidatamaskiner ble også sterkere.

10. august 1989 gikk Rolf Skår av som direktør for ND til fordel for den nyankomne økonomen Erik Engebretsen. Høsten 1989 og fremover ble krevende for ND. For å prøve å redde selskapet i nedgangstiden, ble det delt opp i mindre, selvstendige forretningsenheter: ND DataShop, ND ServiceTeam og en enkelt partnerbedrift uten avgrenset kundeansvar. Det ble også gjennomført to store nedbemanningsrunder for å redusere kostnadene.

I 1991 begjærte selskapet seg konkurs og Norsk Data ble avviklet i 1992.

Produksjon og salg av datamaskiner fortsatte i et par år gjennom ND Datashop. Et eget selskap, Comma AS, ble dannet for service og systemer, og ble senere overtatt av Telenor. ND Comtecs avissystemer havnet i et selskap som gikk konkurs i 1994, men teknologien ble hovedsakelig overtatt av det norske selskapet Sysdeco. En del av maskinvarekompetansen ble bevart gjennom Dolphin Interconnect Solutions, grunnlagt i 1992, mens prosessorkompetansen gradvis ble en del av Kongsberg Gruppen i forbindelse med superdatamaskinprosjekter som Cesar og Scali. NDs produkter er ikke lenger tilgjengelige på markedet.

• Lars Monrad-Krohn (1967–1972)
• Kolbjørn Johansen (1972–1977)
• Rolf Skår (1977–1989)
• Erik Engebretsen (1989–1992)

• datamaskin
• datamaskinens historie
• programmering

• Heradstveit, Per Øyvind (1985). Eventyret Norsk data: en bit av framtiden. J.M. Stenersens Forlag A/S.
• Steine, Tor Olav (1992). Fenomenet Norsk Data. Universitetsforlaget.
• Steine, Tor Olav (2020). Norsk Data – hva gikk galt? Egenutgitt bok