Gateliv i Damaskus 2018
Av .
Aleppo
Aleppo er Syrias største by. Byen, inklusive store deler av dens kulturarv, er siden 2012 til dels sterkt ødelagt av den syriske borgerkrigen.
Av .

Krigen i Syria fra 2012 har ført til at det ikke finnes oppdatert og pålitelig befolkningsstatistikk. Krigen har medført store tap av menneskeliv, og at et stort antall syrere har flyktet ut av landet. Hos enkelte folkegrupper har emigrasjonen vært særlig stor, noe som også har forrykket sammensetningen mellom religiøse grupper. Forverrede levekår har medført at sentrale indikatorer som levealder endres.

Folketallet i Syria er i utgangspunktet beregnet til rundt 20–22 millioner (2018/2019), basert på folketallet før krigen. Det var da om lag to millioner utenlandske flyktninger i Syria; de fleste fra Irak og Palestina.

Flyktninger

Som følge av den syriske krigen har over fem millioner syrere flyktet ut av landet (2019). I tillegg levde over seks millioner som flyktninger i eget land; såkalt internt fordrevne.

Medio 2019 var antall registrerte syriske flyktninger 5,6 millioner. Flest hadde søkt tilflukt i Tyrkia (3,7 millioner) og Libanon (nær én million). Etter hvert som det syriske Baath-regimet nedkjempet den militære motstanden og krigen opphørte i store deler av landet, har en del flyktninger vendt tilbake. Det er usikkert hvorvidt en stor andel av de som har flyktet fra krig og et undertrykkende regime vil vende tilbake til hjemsteder som for en stor del er lagt i ruiner, og til et land med det samme politiske styret.

Befolkningsutvikling

Før krigen hadde Syria en årlig befolkningsvekst på rundt 2,6 prosent. Som følge av krigen har Syria en negativ folkevekst, både på grunn av dødsfall, og enda mer som følge av flukt. Circa 32 prosent av befolkningen er under 15 år, og 4,3 prosent er 65 år eller eldre. Mens gjennomsnittlig forventet levealder var 74 år før krigen, var den i 2017 beregnet til 71 år.

Befolkningssammensetning

Syrias befolkning er overveiende arabere (80–90 prosent), med flere minoriteter. Kurderne utgjør den største minoriteten. Dens andel av befolkning er uklar, men anslås å være på sju til femten prosent. De holder hovedsakelig til i Hasakeh-provinsen i nordøst. Mindre minoritetsgrupper inkluderer armenere, tsjerkessere, persere og turkmenere.

Befolkningsmønster

Syria

Særpreget byggeskikk med leirhytter, i en landsby nordvest i landet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Befolkningen er svært ujevnt fordelt. Befolkningsmønsteret før krigen var at de fruktbare områdene i vest, og langs elven Eufrat, var tettest befolket. Omtrent halvparten av befolkningen levde i byer, men flere større byer – framfor alt Aleppo og Homs – er blitt sterkt ødelagt av krigen, og en stor del av innbyggerne har forlatt dem. I de tørrere strøkene i øst og sørøst lever beduiner.

Landbefolkningen og særlig nomadene har gått tilbake som følge av tiltagende urbanisering: Før krigen (2011) bodde 56 prosent av befolkningen i byer. Syrias største byer er Aleppo, Damaskus og Homs. Damaskus er landets hovedstad; Aleppo er største by, og Stor-Aleppo hadde rundt 3,2 millioner innbyggere (mot Damaskus 2,7 millioner; Homs 1,4 millioner). Fylket Aleppo hadde før krigen rundt 60 prosent av den samlede befolkningen. På de okkuperte Golanhøydene er vel tjue tusen israelere bosatt.

Religion

Umayyade-moskeen
Omayyade-moskeen er en av verdens eldste og stod ferdig i 715.

Islam

Mellom 633 og 640 ble den bysantinske provinsen Syria innlemmet i det arabisk-muslimske riket. Damaskus overtok Medinas rolle som det arabiske rikets politiske og administrative sentrum og umayyade-dynastiets kalifer hadde sete i byen fra 661 til 749. Damaskus ble et viktig sentrum for intellektuell, religiøs og kunstnerisk virksomhet, og Umayyade-moskeen, som stod ferdig i 715, er kjent som en av verdens eldste, vakreste og største moskeer.

I dag er flertallet av innbyggerne i Syria (om lag 87 prosent) muslimer, og de fleste av disse er sunnier (74 prosent). Også kurderne er vesentlig sunnier. Den nest største muslimske gruppen er alawittene (cirka 12 prosent), med tyngdepunkt vest i landet. President Bashar al-Assad og mye av makteliten er alawitter. Det er også mindre grupper som tilhører sjia- og ismaili-retningene av islam. Den sjiamuslimske minoriteten (Tolvskolen, cirka 0,7 prosent) bor i Aleppo og i Damaskus, hvor det finnes sjiamuslimske helligdommer som i fredstid trekker pilegrimer fra hele verden; ismaelittene (cirka 0,5 prosent) har tradisjonelt sitt sentrum i byen Salamieh, i nærheten av Hama og Homs. Cirka tre prosent er drusere som lever fortrinnsvis i provinsen Suwayda i sørøst.

Syria er det eneste araberland med muslimsk majoritet der islam ikke er statsreligion. Landet fikk imidlertid ny grunnlov i 2012 som slår fast at landets president må være muslim og at sunniislamsk rettslære (fiqh) er en hovedkilde for landets lover. I privatrettslige spørsmål (ekteskap, skilsmisse, barnefordeling etter skilsmisse, samt arverett) følges religiøs lovgiving. Det vil si at hvert religionssamfunn praktiserer sin egen privatrett; kristne kirker, drusere, sjiamuslimer og så videre har egne domstoler og egne dommere. Flertallets religion, sunniislam, har en offisiell representant i landets stormufti som under Assad-regimet har tilhørt naqshbandi-brorskapet.

Kristendom, jødedom og jesidier

Den religiøse sammensetningen er endret som følge av krigen. Størst endring har det trolig vært blant Syrias kristne, men oppdaterte tall finnes ikke. I 1920, under det franske protektoratet, var omkring 30 prosent av befolkningen kristne; i 1990 var antallet kristne redusert til rundt 10 prosent. Utvandring og lave fødselstall har ført til stadig synkende tall, og etter at borgerkrigen startet i 2011, har kanskje mer enn halvparten av alle kristne forlatt Syria, blant annet av frykt for angrep fra jihadister, herunder fra Den islamske stat (IS). Krigshandlinger har også gått sterkt ut over kirker og klostre, og i de kristne landsbyene Sednaya og Maaloula er kirker fra tidlig kristen tid lagt i grus.

Den gresk-ortodokse kirke dominerer tallmessig og har sitt patriarkat i Damaskus. Den gresk-katolske (melkittiske) og den syrisk-ortodokse kirke har også hvert sitt patriarkat i hovedstaden. Den armensk-ortodokse og den maronittiske kirke har små menigheter; protestantiske kirker er svakt representert.

Tidligere var det en betydelig jødisk befolkning i Syria, særlig i i Aleppo og Damaskus, som blomstret ved begynnelsen av det 20. århundre, men størstedelen har utvandret til Israel på 1990-tallet. Den jødiske minoriteten er i dag redusert til et titalls individer.

Antallet syriske jesidier er i dag ukjent.

Språk

Offisielt språk er arabisk. Dette er også talemålet for om lag 90 prosent av befolkningen. Språkminoriteter er særlig kurdiskspråklige og armenskspråklige.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg