født i Vik, norsk jurist og politiker (Nasjonal Samling).
Cand.jur. 1919, politifullmektig 1922, fra 1934 statsadvokat i Buskerud og Oppland. Han meldte seg inn i NS sommeren 1940 og lot seg 25. sept. 1940 oppnevne som «kommissarisk statsråd» for Justisdepartementet, fra 25. september 1941 med tittelen «minister». Han fortsatte i denne stillingen i «den nasjonale regjering» fra februar 1942 til frigjøringen mai 1945.
Som justisminister var Sverre Riisnæs en sentral pådriver i deportasjonen av de norske jødene høsten 1942 og hovedmannen bak nyordningen av rettsvesenet med sær- og folkedomstoler.
Sverre Riisnæs ble fengslet i mai 1945. Det ble reist straffesak mot ham for meget alvorlige forbrytelser under okkupasjonen, men han ble 1948 erklært sinnssyk og saken mot ham stilt i bero. Han bodde på Reitgjerdet sykehus til 1958 og levde deretter tilbaketrukket. I 1973 ble saken mot ham erklært foreldet.