Göteborg, Sveriges nest største by og viktigste havneby. Bildet viser hovedgaten Avenyn med sine kafeer og butikker.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I januar 2017 passerte Sveriges folketall ti millioner, og per 31. desember 2022 hadde landet 10 521 556 innbyggere. Tilveksten har i senere år vært relativt høy; ni prosent i perioden 2013–2022, mot to prosent for Europa som helhet. Norge hadde i samme periode en folketallsvekst på åtte prosent. Bosettingen viser stor grad av regional konsentrasjon til sørlige og midtre landsdeler. Norrland, med 59 prosent av Sveriges areal har bare 11,3 prosent av befolkningen.

Befolkningsutvikling

Sverige var i 1749 det første landet i verden som gjennomførte en folketelling. Landet opplevde en stor tilvekst i befolkningen på 1800-tallet, og datidens jordbrukssamfunn ble «overbefolket». Utvandringen til Nord-Amerika tok til rundt 1850. Den nådde 40 000 utvandrere per år i 1880-årene, men avtok sterkt etter 1920 med utvikling av industrisamfunn og bedre arbeidsmuligheter hjemme. Siden 1930-årene har man stort sett hatt avtagende fødselstall og dødelighet i Sverige.

For fødselstallene har nedgangen vært særlig markert etter 1970. I perioden 1976–1986 lå den årlige fødselsraten på drøye 11 promille. Deretter steg tallene frem til 1990 med en topp på 14,5 promille, for deretter å synke igjen. I 2022 var fødselsraten 10 promille. Dødsraten sank kraftig mellom 1930 og 1940. Deretter har den vært ganske jevn, med svingninger rundt 9–11 promille (9 promille i 2022). Økningen i folketallet utover den naturlige tilveksten skyldes netto innvandring.

Fertiliteten har gjennom de siste 50 år vist større variasjon enn vanlig i Europa, med lave tall på 1970- og 1980-tallet, en topp på 1990-tallet, for deretter å synke. Samlet fruktbarhetstall har imidlertid over lang tid ligget under reproduksjonsnivået. I 2021 var samlet fruktbarhetstall 1,67.

Middellevealder var i 2022 beregnet til 85 år for kvinner og 81 år for menn.

Folketall (millioner), årlig tilvekst (prosent) og samlet fruktbarhetstall 1970–2020.

1970 1980 1990 2000 2010 2020
Folketall 8,1 8,3 8,6 8,9 9,4 10,3
Årlig tilvekst 1 1,1 0,5 0,3 0,7 0,7 1,1
SFT 1 2,2 1,8 1,8 1,8 1,8 1,9

1) Gjennomsnitt foregående tiår. Kilde: UN Population Division

Urbefolkning og nasjonale minoriteter

Samene utgjør etter internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning en egen urbefolkning i Sverige, og har som sådan særskilte rettigheter. Den samiske befolkningen i Sverige anslås til cirka 36 000 personer, hvorav cirka 2500 er reindriftssamer. Samene bor hovedsakelig i det nordlige Norrbottens Län (Lappland), men mange bor også lenger sør. Den sørligste samebyen i Sverige er Idre i Dalarna.

Øvrige nasjonale minoriteter er rom, romanifolket og den meänkieli-talende befolkningen i Tornedalen.

Bosettingsmønster

Et karakteristisk trekk ved bosettingen i Sverige har vært den store fraflyttingen fra bygdene. Store områder, særlig i nord, er blitt mer eller mindre folketomme. Bildet viser et fraflyttet torp i Tornedalen i Norrbotten.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

En del av drabantbyen Vällingby utenfor Stockholm. Bildet er tatt i april 1954 mens byggingen ennå pågikk.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sverige har gjennomgående lav befolkningstetthet (25,8 innbyggere per kvadratkilometer i 2022), men med betydelige forskjeller mellom de ulike landsdeler og regioner. Generelt er Nord-Sverige tynt befolket, men med en noe høyere befolkningstetthet langs Bottenviken, mens Sør- og Midt-Sverige (nord til Bergslagen) er relativt tett befolket.

Landsdel Befolkning 2022 Areal (km²) Innbyggere per km²
Götaland 5 030 000 87 357 58
Svealand 4 303 000 80 839 52
Norrland 1 189 000 242 735 5
Riket 10 522 000 410 931 25

Tabell 1. Befolkningen er høyst ulikt fordelt mellom sør og nord. Norrland har en tidel av folketallet og over halvparten av arealet.

Landet har opplevd en vedvarende urbanisering gjennom hele 1900- og 2000-tallet, og i 2020 bodde 88 prosent av befolkningen i byer og tettsteder. Over 35 prosent er bosatt rundt og innenfor de store byområdene Stockholm, Göteborg og Malmö–Helsingborg. Stor-Stockholm har 2,2 millioner innbyggere (2016), Stor-Göteborg med forsteder rundt 990 000 innbyggere og Stor-Malmö 700 000 innbyggere.

Sveriges største byer

Tabellen angir tettstedets folketall per 31. desember 2018, uavhengig av administrative grenser.

By Befolkning
Stockholm 1 584 196
Göteborg 592 042
Malmö 317 245
Uppsala 160 926
Upplands Väsby/Sollentuna 146 102
Västerås 126 190
Örebro 124 027
Linköping 113 042
Helsingborg 110 520
Jönköping 97 996
Norrköping 96 946
Lund 92 069
Umeå 88 203
Gävle 76 886

Innvandring

Utenlandsfødte utgjør en økende andel av den svenske befolkningen. I 1960- og 1970-årene var det en høy arbeidsinnvandring. Siden 1980-årene har den ikke-nordiske innvandringen i stor grad vært preget av familiegjenforening og flyktninger.

I 1970 utgjorde personer født i utlandet 7 prosent av totalbefolkningen, i 2018 hadde det økt til 17 prosent. Finner utgjorde 44 prosent av de utenlandsfødte i 1970, i 2016 var denne andelen sunket til 9 prosent. Foruten innvandrere fra de nordiske landene, kommer de største gruppene fra det tidligere Jugoslavia, Syria, Irak, Polen, Iran, Somalia, Tyskland og Tyrkia. Disse bor hovedsakelig i storbyområdene. I Stor-Stockholm utgjør utenlandsfødte 24 prosent av befolkningen, i Stor-Malmö 23 prosent. Innvandrerbefolkningen, definert som personer født i utlandet eller født i Sverige av to utenlandsfødte foreldre, utgjorde 27 prosent av befolkningen i 2022.

Religion

Svenska kyrkan
En minkende andel av befolkningen er medlemmer av Svenska kyrkan. Sverige avskaffet statskirkeordningen i 2000.
Av .
Lisens: CC PDM

Det religiøse bildet har siden andre verdenskrig gjennomgått store forandringer i Sverige. Frihet for alle religionssamfunn og retten til å stå utenfor ble lovfestet i 1951. Senere har innvandringen skapt et pluralistisk samfunn, og dette var et av hovedmotivene bak opphevelsen av statskirken i 2000.

Svenska kyrkan

Andelen av befolkningen som er medlemmer i Svenska kyrkan har i perioden 1995–2005 sunket fra 86 til 77 prosent. Svenska kyrkan består av 13 bispedømmer (stift): Uppsala med erkebiskop, Lund, Växjö, Göteborg, Skara, Karlstad, Gotland, Linköping, Strängnäs, Stockholm, Västerås, Härnösand og Luleå. Om lag 3200 prester tjenestegjør i 2200 menigheter i Sverige. Erkebiskopen er primus inter pares – den første blant likemenn. Siden 1960 (riksdagsbeslutning i 1958) har kirken også kvinnelige prester.

Kirkens høyeste beslutningsorgan er Kirkemøtet (siden 1982). De 251 medlemmene velges for tre år og møtes én gang i året. Beslutninger iverksettes av sentralstyret, som består av erkebiskopen og medlemmer valgt av Kirkemøtet for tre år. Biskopene har ikke stemmerett på Kirkemøtet.

Etter opphevelsen av statskirken blir nye biskoper utnevnt etter valg i det aktuelle bispedømmet. Selv om Svenska kyrkan reguleres gjennom en egen lov, er den fortsatt evangelisk-luthersk, landsdekkende, demokratisk og episkopal. I stedet for kirkeskatt finansieres kirkens virksomheter av en medlemsavgift. Nåværende medlemmer fortsetter automatisk, mens nye medlemmer må meldes inn. Svenska kyrkan har beholdt alle sine eiendommer og har fortsatt ansvaret for begravelser.

Historikk

Kristningen av Sverige begynte i 830-årene (se Ansgar) og ble avsluttet etter 1100. Det eldste bispedømmet er Skara, grunnlagt rundt 1014. Landet ble en egen kirkeprovins i 1164, da erkebispestolen i Uppsala ble opprettet. Fra slutten av 1200-tallet begynte den svenske middelalderkirkens storhetstid med mange klostergrunnleggelser, tallrike kirkebygg, rik litteratur og stor politisk makt for biskopene.

Reformasjonstiden ble dramatisk, med betydelige kirkemenn som brødrene Olaus og Laurentius Petri på den evangeliske, og erkebiskop Olaus Magnus og jesuitten Klosterlasse på den katolske side. Johan 3. representerte et mellomstandpunkt. På riksdagen i Västerås i 1527 brøt Gustav Vasa med Roma. Reformasjonshistorien ble avsluttet med Uppsala-møtet i 1597, der stendene bekjente seg til lutherdommen.

Etter reformasjonen fikk den svenske kirken stadig mer karakter av statskirke. Særegent for Sverige er at presteskapet hadde representanter i Riksdagen og der utgjorde en egen stand helt frem til 1868. Kirkeforfatningen ble fastlagt i «kyrkolagen» av 1686. Folkelige vekkelser på 1800-tallet hadde oftest et frikirkelig preg og førte til at de evangeliske frikirkene ble sterkere her enn i nabolandene.

En nasjonalkirkelig vekkelse, ungkyrkorörelsen, brøt frem i Sverige på begynnelsen av 1900-tallet. Den hadde en visjon om Sveriges folk som et kristent folk, men tok avstand fra frikirkenes forestilling om rene menigheter av bekjennende troende. Bevegelsens ledere var Johan Alfred Eklund, Nathan Söderblom, Einar Magnus Billing og Manfred Björkquist.

Fra 1960-årene har svensk teologi vært preget av bestrebelsene på å møte kritikken som har blitt rettet mot kristendommen fra filosofisk og naturvitenskapelig hold. Til forskjell fra andre nordiske land har det i svensk teologi og kirkeliv vært et tydelig innslag av høykirkelighet, med blant annet en viss vektlegging av apostolisk suksesjon.

Frikirker

I 2005 talte pinsebevegelsen rundt 90 000 medlemmer, Svenska Missionskyrkan rundt 65 000, Nybygget rundt 30 000, Frelsesarmeen rundt 25 000, Baptistsamfundet rundt 17 500, Alliansmissionen rundt 13 000 og Metodistkyrkan rundt 5000. Mange er medlemmer av mer enn ett trossamfunn. De fleste frikirkene går tilbake; 2,1 prosent av befolkningen var medlemmer av frikirker i 2005, mot 3,1 prosent i 1990.

Andre trossamfunn

Den katolske kirke hadde 85 000 medlemmer i 2002, de østlig-ortodokse rundt 95 600, mange av disse innflyttere. Katolikkene har sin biskop i Stockholm. Anslagsvis finnes det rundt 250 000 muslimer. Det finnes minoriteter av jøder (rundt 20 000), hinduer (rundt 4000) og buddhister (rundt 4000).

Språk

Offisielt språk og morsmål for størstedelen av befolkningen er svensk. Siden 2002 er samisk, finsk, tornedalsfinsk (meänkieli), romani og jiddisk gitt offisiell status som minoritetsspråk. Også svensk tegnspråk har offisiell status.

I Norrbotten i Nord-Sverige lever en samiskspråklig minoritet som teller om lag 9000 personer, og en stedegen finskspråklig minoritet på cirka 50 000. Finsk utgjør for øvrig det største minoritetsspråket. Landet har gjennom flyktninger og asylsøkere fått språklige minoriteter av slavisktalende fra Balkan, spansktalende fra Latin-Amerika samt arabisk- og persisktalende.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Tegborg, Lennart (red.) med flere (1998–2005): Sveriges kyrkohistoria, åtte bind

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg