Skole og utdanning i Sverige

Riksdagen har det overordnede ansvaret for utdanning, og staten definerer overordnede mål og retningslinjer. Siden 1991 er det lagt stor vekt på desentralisering, og kommunene har nå ansvaret for å gjennomføre Riksdagens vedtak. Hver kommune skal ha en egenutviklet skoleplan, og hver skole må ha sin plan for virksomheten på skolen.

• Statens skolverk, opprettet i 1991, er det sentrale forvaltningsorganet for skolen. Det veileder, evaluerer og deltar i skoleutviklingsprosessen og arrangerer etterutdanning av skoleledere og lærere.
• Skolinspektionen følger opp skolene og passer på at alle barn får en kvalitativ god utdannelse i trygge omgivelser.
• Universitetskanslersämbetet (UKÄ) evaluerer kvaliteten av høyere utdanning og forskning siden 2013.

I tillegg til vanlige skoler finnes spesialskoler for barn med fysiske handikapp (specialskolan) og for mennesker med utviklingshemning (särskolan). Det finnes også egne samiske skoler, og i noen kommuner er samiske elever integrert i vanlige skoler. Specialpedagogiska skolmyndigheten og Sameskolstyrelsen er ansvarlige for de respektive skolene.

Det finnes et stort antall frittstående skoler (friskolan) i Sverige. Frittstående skoler er grunnskoler eller videregående skoler som drives av andre aktører enn det offentlige, men til forskjell fra øvrige privatskoler er de frittstående skolene gratis for elevene på lik linje med den offentlige skolen, og de finansieres ved hjelp av kommunenes skatteinntekter. I skoleåret 2021/2022 fikk 16,1 prosent av grunnskoleelevene og 30,5 prosent av elevene i den videregående skolen sin undervisning i en frittstående skole. Til tross for at de frittstående skolene fullfinansieres med skattepenger, er det mulig å ta ut gevinst av overskuddet. På dette området skiller Sverige seg fra de andre nordiske landene.

Private skoler som er helt uavhengige fra staten finnes praktisk talt ikke i Sverige.

Barn i alderen ett til fem år har lovfestet rett til barnehageplass. Dette innebærer at alle barn har rett til å være i barnehagen (förskolan) minimum tre timer om dagen, eller 15 timer i uken. Alle kommuner er pålagt å tilby alle barn minst 525 avgiftsfrie timer per år i barnehage fra og med høsten det året barnet fyller tre år. Øvrig betaling fastsettes på bakgrunn av foreldrenes inntekt, men kan maksimalt utgjøre 3 prosent av inntekten eller 1572 kronor svenske kroner (2022). Søsken får rabatt. Mer enn 90 prosent av alle ett- til femåringer går i barnehage; blant barn som er tre år og eldre, ligger tallet ved over 99 prosent. Det finnes en nasjonal læreplan for barnehagen.

Året før skolestart går alle seksåringer i den obligatoriske förskoleklassen. Den befinner seg vanligvis ved en skole, men er ikke del av den offisielle grunnskolen. Som all obligatorisk undervisning er den gratis.

Praktisk talt alle svenske barne begynner i grunnskolen (grundskolan) og fullfører den. Grunnskolen deles inn i tre trinn på tre år: lågstadiet (1.-3. klasse), mellanstadiet (4.-6. klasse) og högstadiet (7.-9. klasse).

Timefordelingen i grunnskolen skal dekke følgende fag: svensk, engelsk, matematikk, samfunnsfag (etter hvert også geografi og historie), naturfag (etter hvert også fysikk, biologi og kjemi), religion, teknikk, musikk, kunst og håndverk, mat og helse, kroppsøving, og andre fremmedspråk. Fransk, tysk og spansk tilbys som andre fremmedspråk, men eleven kan også få flere svensktimer, engelsktimer, morsmålsundervisning, undervisning i et offisielt svensk minoritetsspråk som for eksempel meänkieli eller undervisning i tegnspråk. Ved enkelte skoler tilbys det dessuten andre moderne fremmedspråk som kinesisk. Språkvalget skjer senest før begynnelsen av sjette klasse. Karakterer innføres fra sjette klasse, der karakterene A til E betyr godkjent, mens F betyr ikke-godkjent. I specialskolan gis det karakterer fra sjuende klasse.

Det finnes nasjonale prøver i tredje, sjette og niende klasse. På slutten av niende klasse får elevene et avgangsvitnemål som de kan bruke til å søke opptak til videregående utdanning. I 2022 kvalifiserte seg 85 prosent av elevene i niende for yrkesfaglige programmer på videregående og 81 til 84 prosent for studieforberedende programmer.

Svenske barn kan besøke et fritidshem før og etter skolen, et tilbud som er omtrent tilsvarende den norske SFO og har egen læreplan. Fritidshem er lokalisert ved grunnskolene og er også åpne for förskoleklassen.

Etter fullført grunnskole fortsetter praktisk sett alle elever i videregående skole (gymnasieskolan). Fra høsten 2011 kan elevene velge mellom 18 treårige, nasjonale studieprogrammer hvorav seks er studieforberedende og 12 er yrkesrettede. Disse undervises ved de samme skolene. De studieforberedende programmene er Ekonomiprogrammet, Estetiska programmet, Humanistiska programmet, Naturvetenskapsprogrammet, Samhällsvetenskapsprogrammet og Teknikprogrammet.

I tillegg finnes det fire innføringsprogrammer som tilpasses individuelt til elevene. Disse er tiltenkt elever som av forskjellige årsaker har falt ut av systemet, eksempelvis har for dårlige karakterer etter grunnskolen, eller trenger å komme inn i systemet utenfra, eksempelvis fordi de akkurat har ankommet Sverige.

Elever med funksjonsnedsettelse kan gå på Riksgymnasiet för döva och hörselskadade, riksgymnasium för svårt rörelsehindrade eller på en gymnasiesärskola.

Åtte fag er fellesfag for alle programmene: Kroppsøving, svensk, matematikk, engelsk, religion, historie, samfunnsfag og naturfag. Dessuten tar elevene fag som er mer spesifikke for studieprogrammene.

Videregående skoler er i utgangspunktet gratis, men de kan kreve enkelte gebyrer, for eksempel for skolemåltider, skolemateriell og skoleutflukter. 16 prosent av unge voksne mellom 25 og 34 år har ikke fullført videregående skole (2022), et tall som ligger noe over OECD-gjennomsnittet (14 prosent). I 2017 fullførte 92 prosent av elevene; elevenes sosioøkonomiske bakgrunn spiller en rolle (96 prosent av de rikeste fullførte mot 89 prosent av de fattigste).

Akkurat som i Norge finnes det folkehøyskoler i Sverige; de første ble grunnlagt i 1868. I dag finnes det 156 ulike folkhøyskoler i landet (2023). Flere folkehøyskoler har filialer slik at antall studiesteder er noe høyere. De fleste folkehøyskolene drives av ideelle organisasjoner, resten av regionene.

Opptaksbetingelsene til høyere utdanning varierer i Sverige, men alle universiteter krever at elevene har fullført videregående. Så kan de enkelte studieprogrammene stille egne krav, for eksempel at framtidige økonomistudenter har tatt matematikk på videregående på et høyere nivå. Kravene er vanligvis beskrevet på universitetenes hjemmesider.

363 100 studenter studerte i høstsemesteret 2022. Omtrent halvparten av befolkningen i den relevante aldersklassen fullfører en universitetsgrad (50,5 prosent i 2020), vesentlig flere kvinner enn menn (68,2 mot 34 prosent).

Landet har totalt 50 universiteter og høyskoler (2023). Blant disse finnes det 18 universiteter, 12 høyskoler, 5 kunstneriske høyskoler og 15 uavhengige tilbydere av høyere utdanning. Høyere utdanning er gratis ved offentlige institusjoner for EØS-borgere. Hvis uavhengige tilbydere av høyere utdanning mottar statsstøtte, kan de ikke kreve inn skolepenger, ellers har de mulighet til det.

Blant de eldste universitetene og høyskolene er:

• Uppsala universitet (grunnlagt i 1477)
• Lunds Universitet (1668)
• Kunglinga Konsthögskolan (1735)
• Kungliga Musikhögskolan (1771)
• Karolinska Institutet (1810/1861)
• Gymnastik- och idrottshögskolan (1813)
• Kungliga Tekniska Högskolan (KTH, 1827)
• Chalmers tekniska högskola (privat, 1829)
• Universitetet i Stockholm (1878)
• Universitetet i Göteborg (1891)

I internasjonale rankinglister skårer særlig Karolinska Institut og universitetene i Lund, Uppsala, KTH, Stockholm og Göteborg med top 200-plasseringer høyt.

Statlig studiestøtte har lange tradisjoner og er en viktig del av regjeringens utdanningspolitikk. Studiestøtten består av studiestipend og studielån. I 2023 kan studentene få opptil 3652 svenske kroner i stipend og 8400 kroner i lån hver fjerde uke. Studiestøtten for høyere utdanning har en maksimal varighet på 240 uker. Normalt skal lånet tilbakebetales i løpet av 25 år.

I 1686 ble utdanning for første gang obligatorisk i forbindelse med kirkeloven; alle barn i Sverige skulle ha en grunnleggende forståelse av religion, og prestene stod for leseopplæringen. Fra 1723 fikk foreldrene ansvar til å sørge for at barna utviklet leseferdigheter; det oppstod undervisningsplikt. En allmenn skoleplikt oppstod først i 1842 da den fireårige folkeskola ble innført. Denne ble utvidet med to år i 1882.

I 1936 besluttet Riksdagen å innføre en sjuårig folkeskole fra 1937, og på 1950-tallet ble skolen utvidet med enda et år. Den 9-årige obligatoriske grundskolan for alle barn i alderen sju til 16 år ble innført i 1962 etter at planer om en slik skole hadde vært diskutert og utprøvd under navnet enhetsskolan siden slutten av andre verdenskrig. Samtidig ble fra midten av 1940-tallet skolemat gradvis innført. Alle svenske kommuner hadde begynt med gratis lunsj på skolen i 1970.

I 1977 gjennomgikk universitetssystemet omfattende reformer, og så å si alt av høyere utdanning ble tilpasset et felles system, styrt av felles lover og forordninger. Bakgrunnen var et ønske om en bedre tilpasning av universitetssystemet til arbeidsmarkedets behov. Riksdagen bestemte fra nå av dimensjoneringen av høyere utdanning, og opptaket til utdanningsprogrammer ble lagt under én myndighet som også var ansvarlig for planleggingen av utdanning, ikke minst læreplaner for nasjonale utdanningsprogrammer. De høyere utdanningsinstitusjonene håndterte selv opptak til kurs.

Det ble gjennomført omfattende utdanningsreformer i Sverige i 1990-årene. Ansvarsfordelingen ble endret, det kom nye lærerplaner og nytt vurderingssystem. Fra 1991 har det vært valgfritt for foreldre om barna skal begynne på skolen når de er seks år. I 1993 ble ansvaret for innholdet i studiefag desentralisert og flyttet til universitetene mens regjeringen og riksdagen fortsatt var ansvarlige for dimensjoneringen av utdanning og dens mål. Basiskunnskapsfagene ble styrket i læreplanen av 1995, som la stor vekt på evaluering på elev- og organisasjonsnivå. Foreldre og elever fikk større frihet til å velge skole. Fra 1998 måtte kommune tilby förskoleklasser.

Fra 2002 har også barn som søker asyl, eller befinner seg i en lignende situasjon, i prinsippet rett til utdanning på lik linje med svenske statsborgere.

I 2007 ble det høyere utdanningssystemet tilpasset Bolognaprosessen med treårige grader. Tre år senere fikk universitetene og høyskolene større friheter med tanke på den interne organisasjonen og ansettelser.

Den siste store skolereformen ble vedtatt i 2011. Blant endringene finner vi innføringen av et bokstavbasert karaktersystem, høyere formelle krav til lærerne og en ny nasjonal læreplan. Siden 2012 får elevene karakterer fra sjette trinn. Förskoleklassen ble obligatorisk fra august 2018; til dette tidspunkt besøkte allerede 98 prosent av alle seksåringene förskoleklassen.

• utdanning
• Vitenskap og forskning i Sverige
• Sveriges historie
• Sveriges samtidshistorie
• Økonomi og næringsliv i Sverige
• Sveriges befolkning

• Utbildningsdepartementet (svensk)
• Skolverket (inneholder blant annet læreplaner, svensk)
• UKÄ (Universitets Kanslers Ämbetet, svensk)
• Lärarnas historia (svensk)
• Sweden.se: The Swedish school system (kort oversikt på engelsk)
• SCB: Utbildning och forskning (svensk SSBs statistikk)
• Eurydices oversikt over det svenske utdanningssystemet (engelsk)
• EU Commission Education and Training Monitor 2022: Sweden (engelsk)
• CEDEFOP Sweden (yrkesfaglig utdanning, engelsk)
• OECD Education GPS: Sweden (engelsk)
• OECD: Education at a Glance (årlige rapporter med kapitler om OECD-landene, engelsk)
• ICEF Monitor: Sweden (artikler om studentmobilitet, engelsk)
• UNESCO Institute for Statistics: Sweden (engelsk)
• UNESCO Education Inequalities: Sweden (engelsk)
• UNESCO-rapport om det svenske utdanningssystemet (2010/2011, engelsk)

• Sandberg, Fr. og Knös, Börje (1938): Education And Scientific Research In Sweden. Stockholm: Alb. Bonniers Boktryckeriet. Les boka i Internet Archive.
• Sundbärg, Axel Gustaf (1904): Education in Sweden. Stockholm: Kungliga Boktryckeriet. Les boka i Internet Archive.