Faktaboks

Sven Furberg

Sven Verner Furberg

Født
16. april 1920, Sande i Vestfold
Død
15. mars 1983, Oslo
Virke
Kjemiker
Familie

Foreldre: Garver Sven Verner Furberg (1887–1956) og Anna Larsen (1884–1969).

Gift 1952 med Borghild Elna Kristiansen (f1928–2014), datter av høvleriarbeider Alf Kristiansen (f. 1886) og Lina Mathilde Bostad (f. 1901).

Bror av politiker Petter Furberg.

Sven Verner Furberg

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sven Furberg var en norsk strukturkjemiker som er særlig kjent for sitt bidrag til bestemmelsen av strukturen av DNA, og andre stoffer av biologisk betydning som talidomid.

Oppvekst, utdanning og ansettelser

Sven Furberg ble født i Sande i Vestfold og var oppkalt etter sin far, som var født i Sverige og som var garver på Lærfabrikken.

Sven tok realartium i 1940 ved Horten gymnas med M i alle fag og ble immatrikulert ved Universitetet i Oslo samme høst. Han tok matematikk bifag i 1941, botanikk bifag i 1942 og fysikk bifag høsten 1945 da universitetet var åpnet igjen etter andre verdenskrig. Året etter tok han kjemi hovedfag på en oppgave i strukturkjemi hos Odd Hassel. Han fikk utmerkede eksamensresultater, særlig i muntlig. Hovedkarakteren ble 1,32, som den gang ga innstilling.

I vårsemesteret 1947 var han vitenskapelig assistent ved universitetet. Da fikk han stipend fra British Council for studier i fysikalsk kjemi i London i to år. Fra januar 1951 var han amanuensis ved Avdeling for uorganisk kjemi, UiO, til september 1952, da han ble dosent i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Bergen. I 1956 etablerte han etter oppdrag fra UNESCO et røntgenkrystallografisk laboratorium i Montevideo.

I 1957 ble han utnevnt til dosent ved UiO og i 1966 til professor i kjemi samme sted. Han overtok dosenturet etter Milda Prytz og professoratet etter Otto Bastiansen som hadde overtatt professoratet etter Odd Hassel. Furberg foreleste som dosent over kvantekjemi og statistisk termodynamikk både i Bergen og i Oslo.

Forskningsområde

At Furberg hadde tatt botanikk bifag viste hans interesse for biologi. Han fikk stipend og dro til professor John Desmond Bernal ved Birkbeck College i London. Bernal startet sin forskning hos William Lawrence Bragg og var særlig interessert i strukturen av organiske molekyler av biologisk betydning, selv om disse hadde en struktur som vanskelig lot seg bestemme med de metodene som den gang var tilgjengelig.

Oppgaven Furberg fikk i London var å bestemme strukturen av utvalgte nukleotider og nukleosider. Til Bernals overraskelse greide Furberg å bestemme strukturen av nukleosidet cytidin (Bernal hadde trodd at det hadde vært for vanskelig). Han publiserte resultatene som eneforfatter, noe som viser at han hadde arbeidet selvstendig.

Strukturen av cytidin

Molekylmodell cytidin
Molekylmodell av cytidin. Hvite kuler er hydrogen, grå kuler er karbon, røde kuler er oksygen og blå kuler er nitrogen.
Molekylmodell cytidin
Av /MolView.
Lisens: CC BY SA 4.0
Strukturformel cytidin
Strukturformel for cytidin
Strukturformel cytidin
Av /MolView.
Lisens: CC BY 4.0

Cytidin er et nukleosid hvor basen er pyrimidin og karbohydratet er ribose. Denne type molekyler inngår i DNA, og Furberg foreslo også en struktur av DNA som en heliks. Modellen ble brukt av James Dewey Watson og Francis Crick da de foreslo sin struktur av DNA som to sammenbundne helikser. For denne modellen fikk Watson og Crick Nobelprisen i fysiologi og medisin i 1962 sammen med Maurice Wilkins. Flere har ment at Furberg skulle blitt tildelt Nobelprisen i stedet for Wilkins. Men han arbeidet alene uten backing fra et norsk miljø som for sent innså betydningen av hva han hadde bidratt med. Furberg arbeidet i skyggen av Odd Hassel og Otto Bastiansen, og da han ble professor i 1966 var lederrollen for en professor redusert – få år senere ble ledere på forskjellige nivå ved universitetet valgt av de ansatte og studentene.

Furberg fortsatte i sitt vitenskapelige arbeide å bestemme strukturen av små molekyler av biologisk interesse, slik som sukkere og sukkerderivater, samt flere av basene som inngår i DNA, slik som fosforsyre og fosforsyrling. Ved siden av strukturen av cytidin er han særlig kjent for bestemmelsen av strukturen av talidomid og påpekningen av at den ligner strukturen av nukleosidene.

Publikasjoner (utvalg)

  • Hovedoppgave (1946): Molekylstrukturen av heksaklorbenzol og fast tetraklorcykloheksan. Universitetet i Oslo.
  • Doktoravhandling (1949): An X-ray study of some nucleosides and nucleotides. Birkbeck College Research Laboratories, London. August 1949.
  • Furberg, S. Crystal structure of cytidine. Nature 164 (1949) 22-23. Acta Cryst. 3 (1950) 325-33.
  • Furberg, S.; Petersen, Cherry S.; Romming, Chr. A refinement of the crystal structure of cytidine. Acta Cryst. 18 (1965) 313-20.
  • Furberg, Sven. The structure of nucleic acids. Acta Chem. Scand. 6 (1952) 634-40.
  • Furberg, Sven; Hordvik, Asbjorn. The crystal and molecular structure of β -arabinose. Acta Chem. Scand. 11 (1957) 1594-8.
  • Furberg, S. The structure of 2-deoxyribose. Acta Chem. Scand. 14 (1960), 1357-63.
  • Furberg, Sven. Structural relation between thalidomide and nucleosides. Acta Chem. Scand. 19 (1965) 1266-67.
  • Furberg, S.; Solbakk, J. Stereochemistry of the interaction between nucleic acids and basic protein side chains. Acta Chem. Scand. Series B: Organic Chemistry and Biochemistry 28 (1974) 481-83.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg