Forfatning og politisk system

Etter forfatningen av 1874, senest endret 2000, er Sveits en konføderal republikk. Styresettet er demokratisk, men ikke parlamentarisk. Sveits' polit ...

Les mer

Rettsvesen

Rettsvesenet er hovedsakelig et kantonanliggende. Det er imidlertid en føderal forbundsdomstol på 30 medlemmer, valgt for seks år av forbundsforsamlingen. Domstolens leder velges blant domstolens dommere for to år av forbundsforsamlingen; vedkommende kan ikke gjenvelges. Kantonene har litt ulike domstolsordninger.

Nasjonalsang

Nasjonalsangen er Trittst im Morgenrot daher ('Du (dvs. Gud) trer frem i morgenrøden'), med tysk tekst av Leonhard Widmer (1841) og melodi av Alberich ...

Les mer

Mynt, mål og vekt

Myntenheten er sveitsisk franc (ty. Franken) (symbol F, valutakode CHF) à 100 centimes (ty. Rappen).

Sentralbanken, Schweizerische Nationalbank, åpne ...

Les mer

Internasjonale forbindelser

Sveits ble fra 2002 medlem av FN. Sveits er medlem av de fleste av FNs særorganisasjoner, bl.a. Verdensbanken, for øvrig av bl.a. Europarådet, EFTA (m ...

Les mer

Forsvar

Landet har alminnelig verneplikt; 15 ukers rekruttskole etterfulgt av 10 repetisjonsøvelser, hver av 3 ukers varighet (aldersgruppen 20–42 år). Den ak ...

Les mer

Kantoner

Helkantoner Hovedstad Inntrådt i forbundet Areal km² Innb. (2002)
Zürich, ZH Zürich 1351 1 729 1 228 600
Bern, Berne, BE Bern 1353 5 932 947 100
Luzern, LU Luzern 1332 1 429 350 600
Uri, UR Altdorf 1291 1 077 35 000
Schwyz, SZ Schwyz 1291 852 131 400
Unterwalden, OW-NW1 Sarnen; Stans 1291 767 71 300
Glarus, GL Glarus 1352 681 38 300
Zug, ZG Zug 1352 239 100 900
Fribourg/Freiburg, FR Fribourg/Freiburg 1481 1 670 239 100
Solothurn, SO Solothurn 1481 791 245 500
Basel, BS-BL1 Basel; Liestal 1501 465 448 100
Schaffhausen, SH Schaffhausen 1501 298 73 400
Appenzell, AI-AR1 Herisau; Appenzell 1513 415 68 200
Sankt Gallen, SG Sankt Gallen 1803 1 951 452 600
Graubünden, GR Chur 1803 7 105 185 700
Aargau, AG Aarau 1803 1 405 550 900
Thurgau, TG Frauenfeld 1803 991 228 200
Ticino, TI Bellinzona 1803 2 812 311 900
Vaud, VD Lausanne 1803 3 212 626 200
Valais/Wallis, VS Sion 1815 5 225 278 200
Neuchâtel, NE Neuchâtel 1815 717 166 500
Genève, GE Genève 1815 246 414 300
Jura, Ju Delémont 1979 837 69 100

1 Delt i halvkantoner, henholdsvis Obwalden og Nidwalden, Basel Stadt og Basel Landschaft, Appenzell Inner-Rhoden og Appenzell Ausser-Rhoden. Offentlig forkortelse av kantonnavn og hovedsteder gitt for halvkantonene.