Svein Haftorn

Svein Haftorn tok examen artium som privatist i 1944 og startet studiene ved Universitetet i Oslo samme år. Her tok han sin cand.real.-eksamen i zoologi våren 1952. I løpet av studiet var han i Tyskland som soldat i Tysklandsbrigaden.

Haftorn begynte sin yrkeskarriere ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Museet i Trondheim. Haftorn tok doktorgraden (dr.philos.) i 1957 på avhandlingen Contribution to the food biology of tits, especially about storing of surplus food. Part IV. A comparative analysis of Parus atricapillus L., P.cristatus L. and P. ater L. hvor han tok for seg barskogsmeisenes ernæringsbiologi og hamstring i sin helhet. Dette arbeidet var et banebrytende arbeid som la grunnlaget for videre forskning innenfor feltet i den vestlige verden. Arbeidet er blitt en klassiker og siteres stadig.

Fra 1966 ble han professor i zoologi ved Norges Lærerhøgskole i Trondheim, et professorat som i 1975 ble overført til Universitetet i Trondheim (i dag NTNU) og knyttet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Museet i Trondheim (nå Vitenskapsmuseet).

Han praktiserte en tverrvitenskapelig tilnærming i sitt arbeid og fikk lagt det første nordiske universitetsprofessorat i etologi til Universitetet i Trondheim. Haftorn etablerte et fagmiljø for ornitologisk forskning som på en nyskapende måte integrerte økologi, atferdsbiologi og fysiologi og som oppnådde internasjonal anerkjennelse.

Han var på mange studiereiser, blant annet til Alaska, Azorene, Afrika og Sibir. På sin 60-årsdag befant han seg på Dronning Maud Land i Antarktis.

Haftorn fortsatte sitt virke ved NTNU Vitenskapsmuseet, som professor emeritus fra 1990. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Det Norske Videnskaps-Akademi, og har mottatt Kongens fortjenstmedalje i gull.

I årene før han døde arbeidet han med kartlegging av flere arters lydregister og deres informasjonsutveksling.

Haftorn foretok flere ornitologiske undersøkelser rundt om i landet. Da Stortinget i 1967 vedtok å demme ned de fuglerike Nedalsmyrene (se Neavassdraget), som for øvrig var fredet ved kongelig resolusjon av 1917, tok han initiativet til en omfattende registrering av fuglelivet og utredning av verneverdiene i området samt konsekvensene av kraftutbyggingen. Undersøkelsen som pågikk fra 1967 til 1974, var den første store undersøkelse i Norge hvor registrering av ornitologiske verneverdier og kraftutbyggingens innvirkning på fuglefaunaen ble undersøkt. Denne undersøkelsen ble på mange måter en mal for ettertidens mange kraftutbygginger.

I 1957 var Haftorn med på å stifte Norsk ornitologisk forening, hvor han var formann fra 1958–1966. Haftorn var vitenskapelig representant i «International Ornithological Commitee», der han også var visepresident i perioden 1990–1994.

Haftorn skrev en lang rekke populærvitenskapelige arbeider i så vel tidsskrifter som årbøker og bokverk. Hans hovedverk, «Norges Fugler» som kom i 1971 etter 11 års intenst arbeid, står som standardreferanseverket for nordiske fag- og amatørornitologer. Som fagformidler sto han blant annet for «Trøndelagsdioramaet» ved Vitenskapsmuseet. Dioramaet ble åpnet med kong Olav til stede i 1960. Utstillingen hadde en lyd- og lyssetting som teknisk og visuelt lå langt i forkant av det som fantes ved andre naturhistoriske museer på dette tidspunkt. Han laget også serien «Lytt og lær» med opptak av sangene til våre vanligste fuglearter.

Feltboka «Våre fugler» ble utgitt første gang i 1962 og ble senere ajourført flere ganger, senest i 1997. I 1966 kom – «Fjellfauna». Forskningsresultatene etter mange års studier av Europas minste fugl kom i 1986 i populærvitenskapelig form som boka «Fuglekongen, vår minste fugl».

• ornitologi