vannkraftverk i Meløy kommune, Nordland. Stasjonen ligger innerst i Holandsfjorden (Nordfjorden) og utnytter vann bl.a. fra de samme nedbørsfeltene som Glomfjord kraftverk tidligere hadde. Hovedmagasin og inntak er Storglomvatnet, som er Norges største reguleringsmagasin målt etter regulert volum. Dessuten er en rekke små elver vest for Svartisen samt elvene Beiarelva, Blakkåga og Glomåga tatt inn. Det er også et bekkeinntak under Engabreen (med brelaboratorium). Fallhøyden på 585 meter går helt ned til havets nivå. Stasjonen ble fra starten av bestykket med én francisturbin som yter 350 MW (Norges største vannkraftturbin). Ytterligere én francisturbin på 250 MW er blitt installert i 2010. Etter utvidelsen, som hovedsakelig skulle gi økt effekt, har Svartisen kraftverk en midlere årsproduksjon på ca. 2200 GWh. Svartisen kraftverk eies av Statkraft (70 %) og Nordlandskraft (30 %).
For å knytte den nye kraftstasjonen til samfunnet i Glomfjord ble det ved utbyggingen laget veitunnel gjennom fjellet til Holandsfjorden. Den inngår nå i Kystriksveien i Nordland mellom Bodø og Sandnessjøen.
Historikk
Utbyggingen var resultatet av en omfattende og langvarig planleggings- og behandlingsperiode som startet for alvor 1973 etter behandling av første trinn av Verneplan for vassdrag. Stortinget forutsatte samlet konsesjonsbehandling for kraftpotensialet i Saltfjellet- og Svartisen-området parallelt med oppretting av en nasjonalpark for denne regionen (Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark). En femdelt søknad ble sendt inn 1978. Stortinget samtykket 1987 i statsregulering av vassdragene i Stor-Glomfjord, Beiarn og Nord-Rana. Utbygging av vassdragene i Melfjord i Rødøy med overføring fra Glomåga i Rana ble vedtatt av Stortinget 1989, men Statkraft utsatte utbyggingen. Svartisen kraftverk stod ferdig i 1993.