Svalbarposten har et noe uvanlig opphav som stensilert firesiders veggavis i november 1948. Bak tiltaket sto Kjartan Olsen, regnet som den første redaktøren. Innholdet var for det meste utradisjonelt med vitser og historier fra gruvemiljøet. Trykkingen skjedde på en duplikator fra krigen, brukt av den illegale avisen Fri fagbevegelse i Oslo.
At foretaket skulle utvikle seg fra et informasjonsblad til en ordinær lokalavis, var ikke gitt. Selv om innholdet beveget seg bort fra pin-up-damer og i retning det avissaklige, manglet utgiverne det journalistiske grepet. Ikke så merkelig, da ingen av redaktørene de første årene hadde noen avisprofesjonell bakgrunn. Et annet problem var de stadige redaktørskiftene, som har vært et typisk kjennetegn ved virksomheten.
I begynnelsen av 1970-tallet ble det gjort en del tiltak som styrket avisprofilen. Anskaffelsen av offsetmaskin gjorde fargetrykk mulig, samt flere og klarere skrifttyper. Fra høsten 1971 ble redaktøren heltidsansatt, og det ble satset bevisst på lokalstoff fra Svalbard. På slutten av 1970-tallet ble det også gjort forsøk med tabloidformat, til store protester fra leserne. De ville beholde A4-formatet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.