Svalbard – næringsliv

Innhold

Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 tilkjenner Norge suverenitet over øyene, men gir samtidig alle underskriftsland (i alt 39 land inkl. Norge) like rettigheter til økonomisk virksomhet på øygruppen. I dag utnyttes Svalbard kommersielt av russiske og norske selskaper i form av kulldrift og turisme. Kullet er gjennomgående av god kvalitet med lavt svovelinnhold. I 2004 utvant Store Norske Spitsbergen Kulkompani 2,9 mill. tonn kull i Sveagruva og Longyearbyen. Dette innebærer en rundt sjudobling av produksjonen i løpet av de ti foregående årene. I 2005 var imidlertid kvantumet mye lavere etter brann i Svea, som forårsaket driftsstans i 8 måneder. Det ble i 2004 utskipet vel 0,1 mill. tonn fra de russiske gruvene. Så sent som midt i 1990-årene var imidlertid produksjonen ved de russiske gruvene større enn ved de norske. Forbedrete metoder og prøvedrift av den store kullforekomsten Sentralfeltet, eller Svea Nord, er forklaringen på den økte produksjonen. Man regner at Svea Nord alene representerer kullreserver på 21 mill. tonn.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani og Norsk Hydro har samarbeidet om kartlegging av andre geologiske ressurser enn kull. Dette resulterte i leteboring etter petroleum i begynnelsen av 1990-årene i hhv. Reindalspasset og på Kapp Laila på Nordenskiöld Land, uten at funn ble gjort. Det foregår i dag ingen petroleumsleting på Svalbard. Det er påvist en gullforekomst ved Svansen nordøst for Ny-Ålesund, men det foreligger ingen planer om kommersiell drift.

I den russiske bosetningen Barentsburg foregår kullgruvedriften ved det statseide russiske selskapet Trust Arktikugol. Den årlige utskipingen var for årene 2000–04 gjennomsnittlig 226 000 tonn, i 2004 132 000 tonn. Endel brukes til egen kraftproduksjon mens storparten eksporteres til Arkhangelsk og Murmansk i Russland og til Danmark. De siste årene har det foregått en omfattende rasjonalisering i kullgruvene (Pyramiden ble nedlagt 1998) med kraftig reduksjon i arbeidsstokken. Produksjonskvantumet ble først opprettholdt, men fra midten av 1990-årene er det gått tilbake. Utskipningen lå de fem årene 2000–04 på gjennomsnittlig 226 500 tonn mot 400–500 000 tonn først i 1990-årene. Selskapet har forsøkt å etablere ny industri, noe som har resultert i bl.a. en konfeksjonsfabrikk i Barentsburg. Det er blitt lagt til rette for turisme, og hoteller er bygget. Andelen statsstøtte til Trust Arktikugol er redusert, og selskapet har måttet tilnærme seg en mer bedriftsøkonomisk tankegang, noe de omfattende rasjonaliseringene og nedbemanningene vitner om. Nærværet på Svalbard er ikke i samme grad politisk betinget som tidligere. Trust Arktikugol avsluttet 1989 en petroleumsboring i Vassdalen nord for Van Mijenfjorden uten at det ble gjort funn. I 1999 avslørte imidlertid representanter for Trust Arktikugol at selskapet i flere år har hemmeligholdt et funn av petroleum som ble gjort under en boring etter kull.

Av 1240 årsverk i norsk bosetning på Svalbard i 2003 stod basisnæringen kullgruvedrift for 247, bygg og anlegg, kraft- og vannforsyning for 212, transport og lager for 205, offentlig administrasjon for 125 og hotell og restaurantvirksomhet for 103. Resten er fordelt på undervisning og helse- og sosialjenester, varehandel m.m.

Reiseliv

Myndighetene har gått inn for å utvikle reiselivsnæringen på Svalbard samtidig som den særegne villmarksnaturen skal bevares ved å regulere turismen. Det har vokst frem en etter forholdene stor reiselivsnæring med hoteller i Longyearbyen og Barentsburg. I tillegg tilbys overnattingsmuligheter i Sveagruva, Ny-Ålesund og på Isfjord Radio. Atskillige tusen turister besøker øygruppen årlig, og tallet øker sterk; i perioden 1998–2005 økte således flytrafikken over Svalbard lufthavn med gjennomsnittlig 7,0 % årlig. De fleste kommer med fly og som passasjerer på cruiseskip. Det tilbys organiserte turer på alle nivåer, bl.a. turer med hundespann, snøscooter, på ski, til fots, ekspedisjoner med overnatting ute, båtturer i Isfjorden og langs nordvestkysten av øygruppen, samt besøk i de russiske bosetningene. Høysesongen varer fra påske til september.