Norge ble 1920 tilkjent overhøyhet over Svalbard gjennom Svalbardtraktaten (se historieavsnittet).
Svalbard administreres av en sysselmann oppnevnt av Kongen med myndighet som en fylkesmann. Sysselmannen er videre notarius publicus, politimester og hjelpedommer ved underretten samt innehar en rekke andre offentlige verv. Sysselmannen holder til i Longyearbyen. Svalbard sorterer rettslig under Nord-Troms tingrett og Hålogaland Lagmannsrett som har sete i Tromsø. Sysselmannen er administrativt underlagt Justisdepartementet ved Polaravdelingen, og er faglig underlagt andre departementer. Det interdepartementale Polarutvalg er et samordnende og rådgivende organ for Svalbard og sysselmannen med Polaravdelingen i Justisdepartementet som sekretariat. Sysselmann fra 2005 er Per Sefland; for tabell over sysselmenn, se Nøkkelbindets tabell Fylkesmenn.
Selv om Svalbard er en del av Kongeriket Norge, har det status verken som fylke, kommune eller eget valgdistrikt. Nordmenn som bor der, har hjemstavn i Norge, i den kommune de var bosatt før de reiste til Svalbard. I 1971 ble det opprettet et lokalt Svalbardråd, som utviklet seg til et politisk valgt organ som var rådgivende for lokale og sentrale myndigheter. Svalbardrådet ble i 2002 avløst av Longyearbyen lokalstyre, som et ledd i en utvikling mot økt lokaldemokrati for innbyggerne på Svalbard. Lokalstyrets medlemmer velges gjennom direkte valg hvert fjerde år. Lokalstyret har ansvar for myndighetsutøvelse på visse saksområder, for offentlig tjenesteyting, for utviklingsoppgaver og for tekniske tjenester som elektrisitet og fjernvarme, veier, vann, avløp og renovasjon. Lokalstyret ble 2006 omorganisert og har nå fire avdelinger: Administrasjon, Kultur og Fritidsforetak, Oppvektsforetak og Bydrift Longyearbyen.
Svalbard har egen bergmester som skal påse at bergverksordningen for Svalbard blir overholdt. Russland har en konsul i Barentsburg.