Sunnhordland

I de ytre delene har Sunnhordland en rekke små og store øyer, de største er Stord (241 kvadratkilometer), Tysnesøya (197 kvadratkilometer) og Bømlo (171 kvadratkilometer). Sør for de største øyene skjærer Bømlafjorden/Hardangerfjorden seg inn i nordøstlig retning. Fra denne går flere fjorder mot sør og øst, lengst er Åkrafjorden på sørsiden av Folgefonnhalvøya.

På sørsiden av Hardangerfjorden domineres berggrunnen av grunnfjell som når 1662 meter over havet på Folgefonna.

I nordvest ble det over grunnfjellet skjøvet dekker av kaledonsk opprinnelse (se den kaledonske orogenese), blant annet fyllitt og glimmerskifer. Disse er i sin tur dekket av skyvedekker med prekambriske bergarter, likeledes kambrosiluriske skifere og kaledonske dypbergarter som har trengt gjennom skiferne. Her er landskapet åpnere og når ikke så høyt som i øst; for eksempel når Mehammarsåta på Stord 749 meter over havet og Tysnessåta på Tysnesøya 752 meter over havet.

Både på Litlabø sør på øya Stord og nordøst på Varaldsøy har det vært drift på svovelkis (se pyritt); for øvrig har det i Sunnhordland vært drevet flere mindre malm- og steinbrudd. Mer spesielt er bruddene av grønnstein på Hespriholmen i Bømlo, som er Norges eldste kjente steinbrudd med drift allerede i steinalderen.

Større industri finner en i dag ved Leirvik på Stord (produksjon av oljeinstallasjoner), på Husnes (aluminiumsverk), på Rubbestadneset i Bømlo (maskinindustri) og på Halsnøya i Kvinnherad (skipsbygging). Jordbruket har hovedvekt på storfe- og sauehold. Fiske av betydning i ytre strøk; det drives også noe fiskeoppdrett.

Sunnhordland har atskillig kraftproduksjon. Per 2023 er utbygd i alt 64 vannkraftverk med i alt 777 MW i maksimal ytelse (maskininstallasjon) og 3365 GWh midlere årsproduksjon, henholdsvis 8,4 og 9,9 prosent av Vestland fylkes utbygde vannkraft. Det aller meste av produksjonen skjer på Folgefonnhalvøya, først og fremst i elvene med munning i Matersfjorden i sør (blant annet Blåelva) og vassdragene i Maurangerfjorden i vest (se også Mauranger kraftverk).

Alle sunnhordlandskommunene har fergefrie fastlandsforbindelser, men er likevel fortsatt for en del avhengige av sjøveis kommunikasjon. Viktigste veiforbindelser er E 134 (Haugesund–Haukelifjell–Drammen–E 6 i Vassum i Ås) og E 39 (Aalborg–Kristiansand–Trondheim) som går over øya Stord. På E 39 inngår Bømlafjordtunnelen og Stordabrua (Trekantsambandet). Fylkesvei 48 forbinder E 134 i Etne med Riksvei 7 i Kvam og er hovedforbindelse gjennom Kvinnherad. Trekantsambandet har gjort Bømlo landfast fra sør.

Det er en rekke bilfergeforbindelser nordover til Bergenshalvøya, blant annet Sandvikvåg–Halhjem på E 39, samt internt i Sunnhordland. Det går hurtigbåt nordover til Bergen, og det er kortbaneflyplass på Stord (Stord lufthamn, Sørstokken). Kvinnherad har forbindelse med Odda i øst gjennom Folgefonntunnelen (Fylkesvei 551), og med Jondal i nord gjennom Jondalstunnelen (Fylkesvei 550).

Sunnhordland har flere kjente, historiske steder som Rosendal med Baroniet, og Etne, der Stødle-ætten (Erling Skakkes og Magnus 5. Erlingssons ætt) rådde; Stord er ofte nevnt i sagaene, mest kjent er slaget på Fitjar i 961 der Håkon den gode falt. På Halsnøya er det ruiner etter et gammelt augustinerkloster, grunnlagt av Erling Skakke. På Moster i Bømlo kommune ble Mostertinget holdt, og der ligger Moster gamle kirke fra 1100-tallet.

• Nordhordland
• Midhordland
• Hardanger
• Hordaland