Sudreimsgodset var en stor godssamling på Østlandet, som ble samlet i middelalderen. Godset omfattet på slutten av 1400-tallet setegården Sørum (Sudreim), 78 eiendommer på Romerike, i Odalen og Solør, samt seks eiendommer i Hallingdal.
Sørumsgodset
Setegården Sørum lå ved Sørum kirke, men det finnes ikke spor av denne i dag.
Slekten som eide Sudreimsgodset i middelalderen kalles ofte for Sudreimsætten.
Godsets første kjente eier er baron Jon Ivarsson Raud (død 1314), som bodde på Sudreim. Neste eier ble hans sønn, baron Havtore Jonsson (død cirka 1320), gift med kong Håkon 5s datter Agnes. En av deres sønner var ridder Sigurd Havtoresson, som arvet Sudreim og giftet seg med Norges rikeste arving, Ingeborg Erlingsdatter, arving til Giske- og Bjarkøy-godset. Deres datter Agnes, gift med den svenske adelsmannen Jon Marteinsson (død cirka 1400), var mor til Sigurd Jonsson (død 1453), eier av Sudreim, Giske og Bjarkøy. Han var far til slektens siste mann i Norge, junker Hans Sigurdsson (død 1466).
Etter hans død ble godsene forvaltet av moren Filippa av Eberstein (død 1477), for så i 1490 å bli fordelt mellom junker Hans’ arvinger. En av disse var tanten Katarina Jonsdatters dattersønn, riksråd Alv Knutsson (Tre rosor; 1420-1496), som arvet Sudreimgodset, uten at han bodde på Sudreim. Neste eier ble hans sønn, riksråd Knut Alvsson (Tre rosor; 1455-1502). Han var en av lederne i opprøret mot kong Hans, og ble drept, mens godset ble konfiskert av kongen, men senere gitt tilbake til sønnen Karl Knutsson (Tre rosor; død 1520).
Deretter ble godset på nytt inndratt under kronen, før men etter en rekke rettsprosesser havnet det hos Knut Alvssons søster, jomfru Karine Alvsdotter (død 1537). Knud Alvsons datter, Botil Knutsdotter (Tre rosor), var gift med væpner Fader Nilsson (Sparre; død etter 1515), og neste eier av Sudreimsgodset ble deres datter Gørvel Fadersdatter (Sparre; 1517-1605), som også arvet Giskegodset. Hun døde barnløs og i 1599 overlot hun godset til kongen. Da hadde Sørum for lengst opphørt å være bolig for eieren, som foretrakk å bo på Giske. I perioder kan gården Løren i Sørum ha vært hovedgård i godssamlingen.
Godset ble i 1649 overdratt til stattholder Hannibal Sehested, som makeskiftet det bort, hvoretter hele komplekset gikk i oppløsning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.