Sivilombudsmannen, ombud utnevnt av Stortinget for fire år om gangen. Han er bundet av en instruks, men utfører for øvrig sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget. Sivilombudsmannen skal søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger ved de avgjørelser forvaltningsorganene tar, og at embets- og tjenestemenn og andre som virker i forvaltningens tjeneste ikke gjør feil eller forsømmer sine plikter. I tillegg skal ombudsmannen bidra til at menneskerettighetene respekteres. Ombudsmannen kan ta saker opp til behandling etter klage eller av eget tiltak; i første fall gjelder en klagefrist av ett år.
Unntatt fra Sivilombudsmannens arbeidsområde er saker som Stortinget har tatt standpunkt til, avgjørelser truffet i statsråd, virksomhet som utøves av domstolene eller som etter klage, anke o.l. kan innbringes for dem, Riksrevisjonens virksomhet, avgjørelse som tilligger kommunestyre og fylkesting, og endelig saker som hører under øvrige ombudsmannsnemnder. Stortingets ombudsmann har ingen selvstendig avgjørelsesmyndighet, han bare sier sin mening, men hans henstillinger og forslag blir praktisk talt alltid fulgt. Sivilombudsmannen avgir en årlig melding til Stortinget om sin virksomhet.
Historikk
Ordningen ble innført ved lov av 22. juni 1962. Fra 1995 ble ordningen grunnlovsfestet (Grl. § 75 1).
Sivilombudsmenn
| 1962–74 | Andreas Schei |
| 1974–82 | Erling Sandene |
| 1982–90 | Audvar Os |
| 1990– | Arne Fliflet |