Stortinget – Viktige hendelser i stortingets historie

Innhold

Viktige hendelser i stortingets historie

1814 (Mai) Grunnloven; Stortinget opprettes

(Nov.) Overordentlig Storting vedtar union med Sverige
1815 Første ordentlige Storting
1821–36 Bitter motstand mot kong Karl Johans grunnlovsforslag og forsøk på maktutvidelse; «grunnlovskonservatismen» vokser frem. Riksrettssaker mot flere medlemmer av statsrådet
1833 «Bondestortinget»
1854 Møtene flyttes fra Katedralskolens lokaler til Universitetets gamle festsal
1857 De første stortingsreferentene blir ansatt
1859 Fast representantantall blir grunnlovfestet. Reformforeningen innvarsler dannelsen av permanente politiske grupper
1866 Stortingsbygningen innvies
1869 Årlige Storting blir vedtatt
1872–84 Strid om statsrådenes adgang til Stortinget («statsrådssaken») og kongens vetorett i grunnlovssaker. Riksrettsdom mot ministeriet Selmer; parlamentarismen blir innført
1883–84 Venstre- og Høyre-foreninger blir dannet i Stortinget
1898 Alminnelig stemmerett for menn ved stortingsvalg. Stortinget vedtar å fjerne unionsmerket fra det norske flagg
1900 Det norske Stortings Nobelkomité blir opprettet
1905 Stortinget vedtar å oppløse unionen med Sverige. Direkte valg til Stortinget innføres (flertallsvalg i énmannskretser)
1911 Anna Rogstad møter i Stortinget som første kvinne
1913 Alminnelig stemmerett for kvinner ved stortingsvalg
1919 Forholdsvalg grunnlovsfestet; representanttallet utvides til 150
1920 Lov om stortingsvalg
1926 Riksrettsak mot regjeringen Berge
1938 Fire års valgperioder blir vedtatt
1940 (april) Stortinget vedtar «Elverumsfullmakten»
1945–61 Arbeiderpartiet har rent flertall
1952 Grunnlovens § 57 («bondeparagrafen») blir opphevet; fylkene blir valgkretser
1959 Utvidelsen av Stortingsbygningen fullføres
1962 Lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen («Sivilombudsmannen»)
1972 Representanttallet utvides til 155
1985 Representanttallet utvides til 157
1989 Representanttallet utvides til 165 og en ordning med utjevningsmandater innføres. Stortinget blir formelt samlet hele året
Fra 1988 Stortingsbygningen utvides med flere av nabobygningene; Akersgata 21 (1988), Nedre Vollgate 20 (1993), Nedre Vollgate 18 (1997) og Tollbugata 31 (1999)
1993 Stortinget får sin første kvinnelige president, Kirsti Kolle Grøndahl
2005 Representanttallet utvides til 169, herav 19 utjevningsmandater. Mandatfordelingen mellom fylkene endres
2007 Parlamentarismen blir skrevet inn i Grunnloven
2009 Etter grunnlovsendringen opphører delingen av Stortinget i to avdelinger. Odelstinget og Lagtinget blir nedlagt, og lovforslag skal fra nå behandles av et samlet Storting to ganger