England og Wales
Rettssystemet er sterkt nasjonalt preget og avviker på vesentlige punkter fra kontinentale rettsordninger. Grunnlaget for gjeldende rett er i stor utstrekning gammel sedvanerett, bygd på angelsaksiske og frankiske rettsforestillinger, og utformet og festnet ved domstolenes praksis, Common Law. Den opprinnelige sedvanerett er etter hvert blitt utfylt ved den billighetsrett som fra 1200-tallet ble utviklet gjennom kanslerretten, Equity. Særegent for engelsk rett er den avgjørende betydning som blir tillagt domstolenes avgjørelser. Store deler av gjeldende rett har sitt grunnlag i rettsavgjørelser. Ved avgjørelsen av et konkret rettsspørsmål er det ofte nødvendig å gjennomgå en rekke tidligere rettsavgjørelser i lignende saker. Den skrevne rett spiller først i nyere tid en mer fremtredende rolle, og det er vedtatt en rekke kodifikasjonslover.
Også den engelske domstolordning og rettergangsmåte er i utpreget grad nasjonal. Medvirkning av legmenn i rettspleien i form av jury har sin opprinnelse i England.
Domstol i første instans i mindre sivile saker er County Courts. Større sivile saker går i første instans til High Court, som også er ankedomstol i visse saker. Court of Appeal (Civil Division) er ellers ankeinstans for dommer i County Court og i High Court.
Mindre straffesaker pådømmes i Magistrates' Courts, som normalt har tre ulønnede, ikke juridisk utdannede dommere. Nesten alle straffesaker blir avgjort her. I de større byer har imidlertid domstolen en juridisk dommer som enedommer. Egne ungdomsdomstoler behandler saker hvor lovovertrederen er under 17 år gammel. Det finnes ca. 900 Magistrates' Courts.
Mer alvorlige straffesaker behandles av Crown Court med jury. Denne domstol og en avdeling av High Court er ankeinstanser for Magistrates' Courts. Anker fra Crown Court går til Court of Appeal (Criminal Division).
Overhuset kan i visse tilfeller være den øverste ankedomstol både for sivile saker og straffesaker. High Court, Crown Court og Court of Appeal utgjør til sammen Supreme Court. Fra 2003 er det et forfatningsarbeid i gang for å etablere en ny høyesterett, Supreme Court, uavhengig av Overhuset.
Skottland
Ved Unionsakten 1707 ble gjeldende rett og domsordning i Skottland uttrykkelig opprettholdt. Rettssystemet var den gang meget forskjellig fra det engelske, bl.a. var påvirkningen fra romersk og kanonisk rett sterkt fremtredende, men for øvrig bygde rettsvesenet på sedvanerett, forskjellig fra den engelske Common Law. Senere har det foregått en tilnærming, særlig pga. den felles lovgivning.
Domstolordningen i Skottland er helt forskjellig fra den engelske. De mindre strafferettslige overtredelser pådømmes i District Court av en legdommer. Den viktigste underordnede domstol er Sheriff Court, her presiderer en juridisk utdannet dommer. Landet er delt i 6 sheriffdømmer, som hver ledes av en Sheriff Principal, og i til sammen 50 distrikter hver med en domstol som administreres av en Sheriff. I sivile saker dømmer Sheriff i første instans, og dommen kan innankes for Sheriff Principal, i visse tilfeller direkte til den overordnede rett. I straffesaker har Sheriff Court en begrenset domsmyndighet, i småsaker dømmer Sheriff alene, i større saker er det også jury. Øverste domstol i sivile saker er Court of Session, som har sete i Edinburgh. Domstolen er delt i et Outer House, som på en rekke områder dømmer i første instans, og et Inner House, som er ankeinstans for dommer i Outer House og Sheriff Court. Anker fra Inner House går til Overhuset i London. Øverste domstol i straffesaker er High Court, som består av dommere fra Court of Session. Den behandler alvorlige straffesaker i første instans og settes da med en dommer og jury, og den virker som ankedomstol og settes med minst tre dommere.
Nord-Irland
Rettsvesenet tilsvarer på mange måter det engelske.
Det finnes i Storbritannia en rekke særdomstoler (Administrative Tribunals). Militære domstoler (Courts Martial) har jurisdiksjon over medlemmer av de væpnede styrker, men de alvorligste forbrytelser begått av militære, pådømmes av de vanlige domstoler.