Folkemengden i Storbritannia lå på slutten av 1000-tallet på 2 millioner, og hadde i de følgende århundrer beskjeden vekst. Rundt 1700 var folkemengden bare 5,5 mill. På 1700-tallet fikk man imidlertid en betydelig økning i tilveksten, noe som i første rekke skyldes redusert dødelighet i befolkningen. Folketallet ble doblet 1700–1801. Trass i en omfattende utvandring til andre verdensdeler på 1800-tallet, økte veksten og innebar en ny fordobling i folketallet, til 22,3 mill. 1851; 1921 nådde folketallet 44 mill. I 2006 ble folketallet i Storbritannia beregnet til 60,6 millioner. Av disse bodde ca. 84 % i England, 5 % i Wales, 8,5 % i Skottland og 2,9 % i Nord-Irland.
Tettest bosetning i London-regionen og Midlands, tynnest i nordlige del av Skottland. Største byer (innb. tall 2003) er London (7 387 800), Birmingham (992 100), Leeds (715 200), Glasgow (577 000), Sheffield (512 500), Bradford (477 800), Edinburgh (448 400), Liverpool (441 900) og Manchester (432 400 innb.).