Stjør- og Verdal befestninger er en gruppe sperrefestninger i Trøndelag som ble bygd i 1908–1916 til forsvar av trøndelagsbygdene mot angrep fra øst.

Faktaboks

Også kjent som

De stjør- og verdalske befestninger; Stjørdal og Verdal befestninger

De viktigste anleggene i gruppa er De verdalske befestninger, som består av to fjellgallerier og et blokkhus i defileet vest for Sul i Inndalen i Verdal, og det større De stjørdalske befestninger/Ingstadkleiva fort (senere kalt Hegra festning) i Stjørdal.

Det ble også bygd forberedte kanonstillinger på Bergylen/Bergugleberget i Verdal til støtte for De verdalske befestninger, samt en forlegningsleir ved Vaterholmen i Inndalen. Også Tønsåsen batteri i Stjørdal, sørøst for dagens Trondheim lufthavn, Værnes, kan regnes med i befestningssystemet som en støtte til Ingstadkleiva fort, selv om dette anlegget er tidligere enn de andre, og bygd før unionsoppløsningen i 1905.

Befestningene sto under felles kommando. De ble stilt i reserve i 1926 uten å ha vært benyttet i strid. Ingstadkleiva fort ble imidlertid bokstavelig talt gravd fram fra snøen av norske styrker våren 1940, da Norge ble angrepet av Tyskland. Under navnet Hegra festning ble anlegget viden kjent i forbindelse med de intense kampene mot den tyske okkupasjonsmakten fram til festningen til slutt måtte kapitulere 5. mai, etter mer enn tre ukers heltemodig forsvarskamp.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg