Faktaboks

Stendhal
pseudonym for Henri Beyle
Uttale
stãdˈal
Født
23. januar 1783, Grenoble
Død
23. mars 1842, Paris
Stendhal

Stendhal (Henri Beyle). Etter maleri av Olof J. Södermark, 1840.

Av /NTB Scanpix ※.

Stendhal er et av flere pseudonymer til den franske forfatteren Henri Marie Beyle. Pseudonymet er hentet fra den tyske byen Stendal.

Stendhal ble født i Grenoble i 1783, studerte ved École Centrale i perioden 1796–1799 før han flyttet til Paris, der hans slektning Pierre Daru skaffet ham jobb i Krigsministeriet. Fra 1800 tjenestegjorde han i forskjellige perioder for Napoleon Bonapartes hær i Italia, Tyskland, Østerrike og Russland.

Etter Napoleons fall flyttet Stendhal til Italia, der han skrev reiseskildringer, samt bøker om italiensk kunst, Joseph Haydn og Mozart. Hans første hovedverk er det dyptpløyende psykologiske essayet De l'amour (1822, norsk oversettele Om kjærlighet, 1995). Året etter kom Racine et Shakespeare, der han forsvarte romantikerne mot «klassikerne», men han ble aldri noen helhjertet tilhenger av de romantiske idealene.

I 1827 kom hans første store roman, Armance, og tre år senere Le Rouge et le Noir (norsk oversettelse Rødt og svart, 1944; ny oversettelse 2001), som sterkest har bidratt til hans verdensry. I 1830 ble han utnevnt til konsul i Civitavecchia i Italia, der han kjedet seg fryktelig. Han fikk i 1836 tre års permisjon, reiste til Paris, og utgav i 1839 romanen La Chartreuse de Parme (norsk oversettelse Kartusianerklosteret i Parma, 1993), som mange kjennere anser som hans hovedverk.

Stendhals forfatterskap er preget av hans kretsing omkring seg selv, og de fleste bøkene hans er sterkt selvbiografiske. Et gjennomgående tema er kjærligheten, som han har skildret både slik den fremtrer som spontan stemning ved det første møte, og slik den deformeres ved forfengelighet, ambisjon og bevisst overveielse. Han er en distansert og skeptisk iakttager, men også fascinert av sinnstilstander der mennesket går totalt opp i noe annet og er i stand til å glemme seg selv. Stilen er «saklig», avdempet med et islett av ironi.

Med sin dyrkelse av energien og av individuell utfoldelse er Stendhal romantiker, men med sin lidenskap for psykologisk analyse innvarsler han realismen. Han ble «oppdaget» omkring 1880, og siden da har hans anseelse stadig vært stigende.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alter, Robert: Stendhal : a biography, 1980
  • Crouzet, Michel: Stendhal, ou Monsieur Moi-même, 1990
  • Danielsen, Eric: Den gådefulde Stendhal, 1999
  • Keates, Johnathan: Stendhal, 1994
  • Talbot, Emile J.: Stendhal revisited, 1993

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg