Sten Hagliden

svensk forfatter. Etter debuten i 1932 med diktsamlingen Bumerang kom han igjen som lyriker først i 1946 med Rastgård. Haglidens stil er konsis og lakonisk, og han benytter seg gjerne av originale ordsammenstillinger, noe som fremgår av titlene på diktsamlingene Bundens åtbörder (1948), Kringrännas (1950), Tvärträ (1958), Klackjärn, klockjärn (1962), Livsgeråd (1967) og Stickspår (1970). Han skriver gjerne portrettdikt, viktige temaer er outsiderrollen, den utenforståendes, ofte poetens situasjon og kunstens mål og midler. I senere samlinger som Rop (1975), Kvällsordat (1976) og Utmarks (1978) har de religiøse motivene, tolket fra en tvilers synsvinkel, fått bredere plass. Tillrygga (1977) og Djur kring människa (1979) er dikt i utvalg.