norsk skuespiller, sønn av Johan Halvorsen. Ved Nationaltheatret 1928–35, 1936–39 og fra 1945, Den Nationale Scene 1935–36. I sitt omfattende repertoar som karakterkunstner har han vist sitt mesterskap på nesten alle dramatikkens felter: hos Shakespeare som Oberon i En midtsommernattsdrøm og Brutus i Julius Cæsar; hos Ibsen som Hjalmar Ekdal i Vildanden, Haakon og Nikolas i Kongsemnerne, Ulrik Brendel i Rosmersholm og Rubek i Når vi døde vågner; hos Bjørnson Sang i Over Ævne I og tittelrollen i Paul Lange og Tora Parsberg (kritikerprisen 1955).
Han begynte i utpreget lyriske roller og elskerroller, som Taylor i Maria Stuart og Aksel i Helge Krogs Konkylien, ble en realistisk menneskeskildrer i moderne dramatikk, bl.a. som Hoederer i Sartres Skitne hender. Som kunstner når han kanskje lengst i skildringen av livets patetiske originaler, f.eks. som den gamle menneskekjenner Solomon i Prisen av Arthur Miller, og den koleriske Serebrjakov i Anton Tsjekhovs Onkel Vanja. Uforglemmelig var hans fremstilling av taperen Jack i Hjem av David Storey, også vist i Fjernsynsteatret. – Også filmroller.