Steen Steensen Blicher

Steen Steensen Blicher var en dansk dikter og prest.

Blicher vokste opp i Vium prestegård på Jylland, ble student i Randers i 1799 og skulle studere teologi. På grunn av en alvorlig sykdom ble studiene uregelmessige, men han ble teologisk kandidat i 1809, året etter adjunkt i Randers og giftet seg med sin farbrors 17-årige enke. Trett av skolelivet overtok han forpaktningen av farens prestegård, ble i 1819 prest i Torning, og i 1825 i Spentrup. Økonomien var svak og familielivet uharmonisk.

For å avlede sorgen og lette økonomien dyrket Blicher sin diktning. Allerede som student hadde han oversatt Ossian, som lenge bevarte sin innflytelse på hans lyrikk. Den blir betydeligst når personlige og lokale erfaringer bryter igjennom, som i de jyske dialektdiktene i E bindstouw og den vemodige dødstankepregede samlingen Trækfuglene (1838).

Før 1824 hadde Blicher bare skrevet i bunden stil. I dette året begynte han sine epokegjørende noveller fordi han hadde lovet å levere et visst antall ark til tidsskriftet Harpen. Blant de første var det betagende kunstverket En landsbydegns dagbog, men ellers faller hans gjennombrudd som novelledikter først i tidsskriftet Nordlyset, der han var medredaktør i 1828–1829. Her offentliggjorde han blant annet Røverstuen, Hosekræmmeren, Ak, hvor forandret, Præsten i Vejlby og Telse.

Fra de følgende årtier er Juleferierne, Marie, De tre helligaftener og dialektnovellen E bindstouw, hvis krans av vers og anekdoter er blitt til gjennom flere år. Fra 1830-årene stammer den første utgave av novellene, senere fulgte utgave etter utgave like opp til Litteraturselskabets monumentalutgave av hans samlede verker, som ble avsluttet i 33 bind i 1934.

Blichers noveller er delvis sterkt realistiske, noe som ikke stemte godt med samtidens romantiske hovedretninger. Men de trekkene som samtiden ikke kunne anerkjenne, har skapt novellenes varige verdi; den levende og fargerike verden av jysk natur og jyske hverdagsmennesker, den gripende personlige stemningen av bitterhet, melankoli og hele det tusmørkeskjæret som hviler over deres objektive menneskeviten.

Blicher døde bitter og forlatt. Hans livsførsel og store produksjon hadde gjort ham til en lite pliktoppfyllende prest, som måtte oppleve det nederlaget å bli avskjediget fra sitt embete uten ansøkning året før sin død.