Statstjenestemannskartellet

Statstjenestemannskartellet var inntil 1996 sammenslutningen av de fagforbund innenfor Landsorganisasjonen i Norge (LO) som organiserer ansatte i Staten eller i virksomheter tilsluttet arbeidsgiverforeningen Spekter. Fra 1996 heter sammenslutningen LO Stat.

Kartellet hadde sitt opphav i Statstjenestemennenes dyrtidsutvalg fra 1922 til 1926 og Statstjenestemennenes Aksjonsutvalg i årene 1926–1936. Deretter, 13. september 1939, gikk fem forbund sammen og opprettet Statstjenestemannskartellet som ny forhandlingssammenslutning i LO. De fem var Norsk Jernbaneforbund, Norsk Kommuneforbund, Norsk lokomotivmannsforbund, Norsk Postforbund og Norsk Telegraf og Telefonforbund.

Det var på LO-kongressen i 1938 at denne organisasjonsformen – et kartell åpent kun for LO-forbund – ble vedtatt. Formålet med kartellet skulle blant annet være «ved samarbeid mellom disse forbund å virke for større enhet og kraft i arbeidet for å fremme og vareta disse medlemsgruppers faglige, sosiale og økonomiske oppgaver». Stifterne av Statstjenestemannskartellet så samlingen som viktig i en tid der statsforbundene og deres medlemmer var under sterkt ytre press, blant annet gjennom krav om lønnsnedslag.

Et eget samleforbund for statsansatte i LO ble drøftet mot slutten av 1930-åra, og et møte for å stifte Norsk Tjenestemannslag var fastsatt til 10. april 1940, men utsatt grunnet krigsutbruddet (til NTL ble opprettet i 1947).

På LO-kongressen i 1993 ble det vedtatt å opprette fire karteller for å samordne forbundenes sektorvise interesser. To av disse – LO Industri og LO Service – ble opprettet innen privat sektor, og ble nedlagt i 2004. De to andre – LO Kommune og LO Stat – ble etablert i offentlig sektor og eksisterer fortsatt (2019). Det var som følge av dette at navnet ble endra fra Statstjenestemannskartellet til LO Stat, med virkning fra 1. januar 1996, da organiseringen i de fire kartellene trådte i kraft.