Faktaboks

Statsministerens kontor
Forretningsadresse
Oslo
Daglig leder
Anne Lyftingsmo
Portrett av Anne Nafstad Lyftingsmo
Anne Nafstad Lyftingsmo er regjeringsråd og leder for Statsministerens kontor.
Portrett av Anne Nafstad Lyftingsmo
Av /Scanpix.

Statsministerens kontor (SMK) er et departementslignende organ som fungerer som sekretariat for statsministeren. Kontorets hovedoppgave er å bistå statsministeren i å samordne arbeidet i regjeringen samt ivareta sekretariatsoppgaver for statsministeren.

Kontoret er også sekretariat for statsrådet, noe som betyr at det utfører sekretariatsarbeid i samband med statsråd på Slottet. En viktig del av kontorets samordningsoppgaver er knyttet til forberedelse, gjennomføring og oppfølging av regjeringskonferansene.

SMKs politiske ledelse består av statsministeren og dens politiske stab, mens kontorets administrative stab ledes av regjeringsråden. Fra 2016 er det Anne Nafstad Lyftingsmo som har denne stillingen.

I 2022 hadde kontoret totalt 77 ansatte med statsministeren, 10 statssekretærer, én politisk rådgiver i tillegg til faste embetspersoner.

Kontoret består i dag av tre avdelinger: Administrativ og konstitusjonell avdeling, Innenriksavdelingen og Internasjonal avdeling. I tillegg kommer en kommunikasjonsseksjon.

Rolle og innflytelse

En sentral debatt rundt rollen til Statsministerens kontor har vært hvor tydelig kontoret skal være i arbeidet med å koordinere de andre departementenes arbeid.

Flere politikere og byråkrater har tatt til orde for at SMK i sterkere grad burde sørge for at regjeringens politikk i større grad samordnes på tvers av de enkelte statsrådenes sektoransvar.

I Gro Harlem Brundtlands regjeringstid (1981, 1986–1989, 1990–1996) utviklet kontoret seg til å ta en tydeligere rolle overfor de andre departementene. SMK ledet arbeidet med å gjøre dokumenter som ble lagt fram for regjeringen ble mer fokusert og hadde høyere kvalitet enn tidligere. Kontoret gikk også mer aktivt inn for å løse saker hvor det var uenighet mellom departementene, blant annet ved å bygge opp mer fagkompetanse ved SMK.

Ved innføringen av såkalt rammebudsjettering i 1991 fikk også SMK en sterkere rolle i utviklingen av statsbudsjettet. Da avgjørelser om rammene for statsbudsjettet ble flyttet fra forhandlinger mellom de enkelte departementene og Finansdepartementet til regjeringskonferansene fikk SMK en mer sentral rolle.

Historikk

I det meste av tiden mellom 1814 og 1939 hadde ikke statsministeren noe eget kontor, men var sjef for et departement. Dette departementet gav den nødvendige bistand til statsministerens oppgaver. I forbindelse med utbruddet av andre verdenskrig i 1939 ble statsministeren fritatt for å lede noe departement, og denne ordningen fortsatte også etter 1945.

I 1950 ble betegnelsen «Statsministerens kontor» offisielt tatt i bruk, og i 1956 ble kontoret formelt etablert med statssekretærer og embetsverk. I 1969 ble Statsrådssekretariatets oppgaver som regjeringens felleskontor lagt til Statsministerens kontor.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Tore Eriksen og Trond Fevolden: Kritiske år for kvalitet og samordning. Stat & Styring nr 2, 2019

Eksterne lenker

Faktaboks

Statsministerens kontor
Sektorkode
6100 Statsforvaltningen
Næringskode(r)
84.110 Generell offentlig administrasjon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg