Oslo, norsk statseid energiselskap dannet i 1992, Norges største og Nordens tredje største kraftprodusent med en midlere årsproduksjon på ca. 42 TWh, for det aller meste vannkraft. Statkraft har også betydelig virksomhet innen kraftsalg til store industribedrifter i og utenfor Norge med salgskontorer i Stockholm, Düsseldorf og Amsterdam. Gjennom sitt eierskap i regionale energiselskap leverer Statkraft også energi til husholdninger. Omsetning ca. 14 mrd. kr med rundt 2000 ansatte (2005).
Vannkraft. Statkraft eier, bl.a. gjennom sitt eierskap i Trondheim Energiverk (100 %) og Skagerak Energi (ca. 67 %), om lag 130 vannkraftstasjoner i Norge. Noen av de største er Nore i Buskerud (heleid), Tokke, Vinje og Mår i Telemark (heleide), Sira-Kvina-anleggene (deleid) i Vest-Agder, Mauranger (heleid) og Sima (deleid) i Hordaland, Ulla-Førre-anleggene (deleid) i Rogaland, Jostedal (heleid) i Sogn og Fjordane, Aura (heleid) i Møre og Romsdal, Rana, Røssåga, Skjomen (heleide) og Svartisen (deleid) i Nordland og Alta (heleid) i Finnmark. I 2005 overtok Statkraft også 19 svenske og 4 finske stort sett mindre kraftverk fra E.ON Sverige (det tidl. Sydkraft). Statkraft er dessuten en stor deleier i Agder Energi (ca. 46 %) og Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK, ca. 50 %), i omsetningsselskapet Fjordkraft, samt i Sydkraft (ca. 45 % ), som er Sveriges nest største kraftprodusent. Sydkraft fikk i 2005 navnet E.ON Sverige etter at det tyske energikonsernet E.ON ble majoritetseier i 2001. Sammen med E.ON Sverige eier Statkraft Baltic Cable, en undersjøisk kabel mellom Trelleborg i Sverige og Lübeck i Tyskland.
Annen energi. Statkraft driver vindkraftanlegg på Smøla og Hitra med en samlet kapasitet på ca. 200 MW og en gjennomsnittlig årsproduksjon på 600 GWh. Et planlagt større vindkraftanlegg på Stad ble nektet konsesjon i 2002. Statkraft eier halvparten av aksjene i Naturkraft, som skal bygge et gasskraftverk på Kårstø i Rogaland. Statkraft har også to gasskraftverk under bygging i Tyskland. Driver dessuten prosjekter med sikte på å utnytte andre typer energi, slik som tidevannskraft, saltkraft, hydrogen og bioenergi.
Historikk
Statens engasjement i utbygging av kraftverk og ledningsnett har vært et viktig virkemiddel i elektrifiseringen og industrialiseringen av landet, og det var nært knyttet til statens forvaltning av vassdragene, først gjennom Kanalvesenet og senere Norges vassdrags- og energiverk (NVE, nå Norges vassdrags- og energidirektorat). I 1986 ble bygging og drift av statens kraftverk og ledninger skilt ut fra NVE som en selvstendig forvaltningsbedrift (Statskraftverkene). Mot slutten av 1980-årene avtok utbyggingstempoet, og oppgaver knyttet til drift av det bestående systemet ble dominerende.
Etter endring av energilovverket i 1991, ble Statskraftverkene året etter delt i to selvstendige og uavhengige statsforetak. Statkraft ble en virksomhet utsatt for konkurranse, mens Statnett fikk monopoloppgaven med å drive og utvide landets hovednett med forbindelser til utlandet, sikre samdriften av hele forsyningssystemet og sørge for markedsmessig fri kraftomsetning. Statkraft ble omdannet til aksjeselskap i 2004 og ble i den forbindelse flyttet fra Olje- og energidepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.